sitt hjarta falla
steintungt og myrkt
mot forherding...
Seint lyfter havet si bylgje,
seint rodnar skog i djuvet,
seint byrjar logane å sleikja i helvete,
seint gjeng sanningi upp...
Olav H. Hauge
Haven blomstrer som om ingenting har skjedd. Nydelige dagliljer som blomstrer for første gang her.
Rosene er plaget av regnet, men noen gjør et krafttak og sprer noen kronblad og litt duft ut som trøst.
Et skritt videre på dammen -- et teppe som skiktskille mellom jord og grus, og masse grus til drenering under damduken. Linselusen er med. Som alltid!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar