Alle hus og alle haver har et nærmiljø. Noen dager føles nærmiljøet mer truende enn andre dager. Det kommunale nærmiljøet er det mest truende i min hverdag – i dag som i går, som for for lenge siden. Jeg håper Horten Kommune tar arbeidet med ny arealplan veldig alvorlig, men jeg føler meg slett ikke særlig trygg på det.
Alle kommuner har sine dårlige perioder. Horten kommunes dårlige byplanperiode har vært lang.
Nedenfor Torvet rev man alle de små, hvite husene. Helt ned til havnen. For lenge siden. Men ikke lenger enn at jeg husker fiskebutikken og drosjestasjonen i de øverste husene. Men man bygde ikke rådhus på den mest opplagte rådhustomten i enden av Torvet, men Domus. Flatt, én etasje, med metallplater på fasaden. Det var verken pent eller interessant da det ble bygget heller. Domus er nå renovert, dvs. blitt et lite kjøpesenter. Ved siden av et annet lite kjøpesenter, som også har en litt trist historie og stadig ønsker å bli noe nytt og bedre. Nedenfor disse ligger Kjøpesenteret – det med stor K. Litt større, men ikke så stort at det blir særlig folksomt. Det ligger ned mot fjorden, men det har ikke de handlende noen glede av. Et kjøpesenter som har respekt for seg selv, har ikke vinduer og dagslys. Det er en sannhet! Kjøpesentersannhet.
Bussholdeplassen er naboen til Kjøpesenteret, deretter følger et helt inneklemt Rådhus med fasade mot et usynlig lite torv. Biblioteket ligger ved det samme torvet, eller passasjen som det kanskje heter - før en bortgjemt politistasjon danner overgangen til et nesten utdødd sentrum. Butikkene har jo i stor grad flyttet til et av sentrene. For å redde Storgaten vil man nå stenge den for biltrafikk. Fra før av har man innført avgiftsparkering i hele sentrum. Dette er tiltak for å få folk til området , leser jeg at noen mener. Uten at jeg skjønner den logikken.
Det siste skuddet på kjøpesenter-i-Horten-stammen er nok et lite senter ved vannet. Høres hyggelig ut, ikke sant? En god idé for en kystby! Men – senteret er plassert uten kontakt med de tre andre småsentrene – det er vanskelig å komme dit uten bil. Det har dessuten Legolanddimensjoner på kjørefilene og trange parkeringsplasser. Fasaden er mot rundkjøringen der fergetrafikken spiller hovedrollen. Det er “selvfølgelig” ingen adkomstmulighet direkte fra rundkjøringen. Og utsikten? Hele sjøsiden av huset er forbeholdt kjøreramper for biler og søppelhåndteringen. Det er noen ledige plasser til nye hus ved siden av. Det er i seg selv bekymringsfullt… Og jeg glemte vel å si at kjøpesenteret rager akkurat så høyt at det tar fjordutsikten fra hele den bydelen som ligger bak. Det skulle bare mangle, lissom…
Horten har mye kystlinje. Inne i byen og både sydover og nordover. Det foreligger ingen samlet plan for å passe på den og få den til å fungere for byens innbyggere og turister og trekke penger til byen. Det er halvhjertede forsøk og adhocpregede enkelttiltak. Indre havn, for eksempel. En perle! Vi kom padlende inn gjennom kanalen og møtte de gamle teglstensbygningene som nå gjør tjeneste som museer. Glade sommergjester i store og små båter – men bare noen få – for disse plassene er det ingen som reklamerer for. Vi padlet lenger inn, og kunne nyte en fantastisk solnedgang i utsikten over Løvøya og ås etter ås innover i Vestfoldkvelden. Turistbyen Horten er en hemmelig herlighet, var beskjeden jeg fikk fra mine sommergjester. Ingen av dem hadde hørt om Horten som kystby, som ferieby – bare som det stedet der fergen går til Moss, og noen biler mistet strømmen mens de venter.
Den delen av Indre havn som ikke er museer må kunne betegnes som “ymse”. Noe er industri, på tuftene etter det nedlagte Horten Verft og sikkert også på den fra flyttede Marinens tomt. Solgt for en billig penge til private investorer for lenge siden. Det la standarden, siden er det solgt for billige penger både her og der langs vannkanten. Og private investorer har pr. definisjon intet ansvar for helheten. Det har kommunen. Men kommunen vår har ingen plan…
En annen bruksmåte som er populær i kommunen er “fylling”. Indre havn har sin – den ligger der i all sin velde med et frodig lag ugress oppå. Inni ugresset ligger et eldresenter og sykehjem som har en arkitektur som iallefall vekker debatt. Vellykket synes jeg – om man ser bort fra stilbrudd representert eksempelvis av Maxbokjøpte levegger. Og manglende omgivelser. En blindvei på prærien er ikke noe lett sted å få til hygge. Rett syd for sentrum ligger neste fylling. Denne har fått en hel liten bydel på seg. I en by uten byplanlegging går ikke uventet den eneste utkjøringen fra området rett inn i en kollisjon med fergetrafikken, og det tok omtrent 10 år før kommunen tok kyststien på alvor og lagde en trasé til den mot vannet. Ikke helt ferdig ennå, og truet av planer om kunstige halvøyer som nye fyllinger. Forhåpentligvis ønskedrømmer, for der foreligger det faktisk et fornuftig vedtak fra Horten kommune Så kommer Rørestrandcampingfyllingen – en diger slette uten nevneverdig beplanting. Seilbåthavn er det plass til også, og noens massedeponi. I aktiv bruk, på og utenfor kanten på den eksisterende fyllingen. Det var mange fyllinger, og kanskje har jeg glemt noen. Den nye søppelplassen ligger heldigvis ikke ute i vannet, så noe har beveget seg i riktig retning.
Det er flere planer for vannkanten i Horten, planer som ikke er imponerende verken hver for seg, eller som del av den ikkeplanlagte helheten. Det er trist å se. For denne byen har en unik mulighet. Kanskje man skulle bruke noen få Robekkroner og gå til anskaffelse av Asterix og byplanleggeren?
Det siste kystangrepet i denne lange skrivelsen er vidløftige planer om å ta en del av den nydelige sydgående kyststien og forvandle den til stålhavn. Ikke det at Horten trenger mer havn – vi har jo både kommunal dypvannskai og privat industripark. Men ødeleggelseslysen er uten grenser. Jeg håper inderlig at du og alle andre skriver under på protestlistene! Og at de statlige vaktbikkjene er seg sitt ansvar bevisst. Tilsammen må det vel holde mot inkompetanse og uforståelig utbyggingslyst av lokalpolitikerne i Horten Havnestyre.
Du finner omtale av havneetableringsplanene og argumentasjon mot stålhavn på kyststien her:
Underskriftskampanje mot havneutbygging på Langgrunn
Takk for din underskrift!
Takk for at du lager en lenke til din egen facebookvegg!
Takk for at du tipser vennene dine!
som ikke er glass falt ut….
sk, ikke noen spesiell grunn, men jeg liker god drikke og liker pene ting. 12 like har aldri vært noe mål – snarere tvert imot. Det virker litt bortkastet å ha like glass når det er så mange flotte å velge i. Jeg har kjøpt vinglass. Til røde og hvite viner, til gjester og til meg selv. Det er unektelig blitt mye blått – tydelig hva som var åtti- og nittitallets hovedfarge. En dansk keramiker sa engang: Lag det rundt og blått, så kjøper nordmennene det! Sannheten var gyldig også for glass…
ikke dumt, og 
Kunsthåndverkerne i Bærum er en sikker leverandør. Fredrikstad og Tofte er verd glassbesøk og en tur nedom Kirkeristen den helgen i august det er marked er lurt. 
