lørdag 22. november 2014

De fleste dagene

De fleste dagene er hjemmedager. Noen har blå himmel, andre ikke. Denne dagen gjorde et verdig forsøk, men tapte. Jeg er sikker på at om de trener litt til, så plutselig kommer en dag med ordentlig sol. Da står jeg klar med spaden og graver ned de siste plantene. Eller de nest siste, for nå er det vel snart salg på løk rundt forbi. Det kan hende det blir noen på Strandhuset også, da. I dag er det for kaldt.

Svensken har satt ord på hvor kaldt det blir. Jeg tror han må ha vært endel på kysten. Nær sjøen på årstider da bare de som bor der, er der. Det står i den den blå boken med Tomas' håndskrift på. Tomas Tranströmer. En god bok i lese i foran utsikten.

Askfargat tystnad.
Den blå jätten går förbi.
Kall bris fra havet.







Dette er ikke en hel hjemmedag. Kjøkkenet er fullt av grønnsaker som skal bli salat. Hvit, myk ost. Gjærbakst. Maten skal settes i en kurv og bli med på biltur til mange mennesker, annen god mat og sikkert noen stearinlys. Jeg gleder meg til 50-årsdag.

Gratulerer jubilanten! Jeg håper ikke det blir en time for mye salat denne gangen.

4 kommentarer:

  1. Nydelig og stemningsfullt bilde fra hagen din.
    Tenk å ha havet som nabo... om det så er askfarget og gråkaldt... Tenk å kunne se på sjøen hver dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Gerd Ellen. Jeg venner meg ikke til det. Det er en nytelse hver dag. Og det er fristende å ta bilder. Igjen og igjen fra verandadøren :-)

      Slett
  2. Vakkert, stemningsfullt bilde. Anne

    SvarSlett