Lat snø og vinter falla,
og la det visna ned
i einsemds natt og kvide
mitt brikne livsens tre,
og verta mord og myrke,
og gro av anna vyrke.
Lat glans og æra bleikna,
og fåfengd verta dust,
la ovmods berg forvitra,
og viljen verta rust;
lat gråt mi bringe skaka,
og lat meg be og vaka.
Nydelig, Maria. :)
SvarSlettSå så vakkert!
SvarSlettWæææ så fint!
SvarSlett