Når det ikke hjelper å ignorere utviklingen lenger, må selv jeg innse at det haster med å få plantene i jorden.
Dette bildet er fra slutten av juni
Og slik så det ut før denne helgen etter en dryg lukesjau.
Med andre ord - det har ikke skjedd noe som helst! Bortsett fra at det er en dam der, da ;-)
Fredag strømmet det på - med stener og planter. Noen har lapper, andre hadde jord, noen hadde begge deler og noen ingen av dem. Det blir spennende - både å se hva som overlever, og hva det er. Mange av småingene er Magnarplater, Marianplanter, hagelagsplanter og tja - hva het han - den snakkesalige gartneren på torvet -- iallefall plantene fra forsommerens Sortlandstur.
Og sibiririsene fra en import i våres. De ble delt og pottet etter alle kunstens regler og har stått og hoppet i pottene sine og lurt på hvor de skulle tjenestegjøre. Svaret er altså en iriseng med skifertråkkheller langs nordsiden av dammen. Etpar klematiser står bak den største stenen - der var det dypest jord. De skal begge blomstre på fjorårets og årets skudd - så er jeg heldig blir det blomstring rundt stenene både sent og tidlig. Piilu og Nelly Moser. Jeg tror det blir mose over damdukkanten, og kryptimian mellom irisene og hellene. Kanskje det er småtimian på salg nå, eller er det noen som har litt eller mye til overs?
Og flere stener i dammen så duken holder seg der den skal, må til.
Og mer bladplanter som gjør litt av seg og holder form og farge lenge. Alunrot, skumblomst og mellomformer av disse står på ønskelisten.
Om det er riktig at det er opphold til 12 i morgen, blir det kanskje plantet ferdig/mer denne helgen - det hadde vært veldig fint. For nå er jeg i den heldige situasjonen at mye av uketiden brukes til jobb og ikke i haven. Det er absolutt fremskritt - selv om det ikke er årntli' jobb, men arbeidstrening - og ikke full tid, men litt. Men det ligner -- en duft av et vanlig liv!
Klikkbare bilder - om du vil se detaljer
Ååå, det blir så fint! Iriskant langs damkanten blir sikkert råbra.
SvarSlettNå har jeg verken dam eller havutsikt, men holder på å overbevise gubben om å bygge nyhus med sjøutsikt (han har jo tomta :)
Å så flott at du har fått jobb. Jeg ser overhode ingen grunn til å fortelle at det er arbeidstrening. Det er bare et spørsmål om hvem som betaler ut lønna. Arbeidsgiver eller Nav. Du er i jobb. Hurra for deg.
SvarSlettTusen takk! Og du får ta en alvorsprat med gubben, Heidi. Å sitte å se på vannet er overhode ikke oppskrytt, men like avslappende hver gang!
SvarSlettTakk, Mari Anne. Det er en etterlengtet utvikling. Men for meg er det viktig at det er arbeidstrening nå i starten. Det er altfor lett å bli sugd opp av spennende oppgaver, flinke kolleger og følelsen av å kanskje kunne bidra med noe igjen. Da holder det nok litt igjen at jeg ikke har noe ansvar - jeg er der bare så langt det er bra for meg - akkurat nå.