Strandhuset

BarneTVbåter rett utenfor haven

2012-01-23T14:26:00.001+01:00

Når man bor ved fjorden, men ikke ved leia, er det spennende hver gang det kommer båter forbi. Det er ikke hverdagskost at båter går på vestsiden av Bastøy. Noen tuller seg bort, noen tar snarveien fra Horten Havn til Slagentangen, andre er kanskje på sightseeing. Italienske erfaringer tilsier at sightseeing med stor båt kanskje ikke er så lurt. Men tilsvarende hendelser kunne nok godt ha skjedd her. Bare tilfeldigheter førte til at denne båten kom seg trygt tilbake til Holmestrand etter en alkoholisert rundtur på fjorden. Jeg er helt sikker på at jeg har bilde av den blå kornbåten her på innsiden av Bastøy. Og hva skal en kornbåt her... Men bildet er helt vekk. Kanskje noen har fjernet bevis?

Den røde slepebåten ser jeg ofte, trodde jeg. Ifølge teksten på den er den fra Kragerø, så den har litt lang vei. Sjøveien er kanskje kortere enn jeg forestiller meg, biltransportør som jeg er. (klikk på bildene, og de vokser)

Men den andre er vår egen, det står Horten Havn på den. Det er sjelden jeg ser mennesker ombord, men disse nyter kanskje utsikten inn på egen, kommunal grunn.

Denne har jeg også sett flere ganger. Boa Sund, bygget i Cuxhaven i 1976. Og havarerte på Vestlandet i 2006. Jeg tror den bor i Brevik, men den har tydeligvis oppdrag rundt i fjorden. Den ser veldig stor ut.

Det er vanskelig å se hvilken slepebåt som er i arbeid på bildene, jeg trenger tydeligvis å ha men fokus på dem. Man lærer...til neste runde med båter i fjorden. Disse fraktene er iallefall spennende for en landkrabbe -- jeg kan gjette på bruksområder og forestille meg hva som skjer ombord. Mens jeg skjelver lett på hånden og drikker min latte.

Det er ikke hver dag disse båtene passerer her inne, som sagt. Disse bildene er tatt i løpet av de to sommersesongene jeg har bodd her.

Noen er spennende enn andre. De ser ut som barneTV-båter. Det er slående hvor lite som har skjedd med båtdesign siden 50-tallet. Bortsett fra baugen, da, det tydelig at det er lurt å ha en stor klump rett under vannlinjen.

Denne er litt atypisk. Jeg aner ikke hvilken båt det er, og hvilket ærend den hadde her. Men flott er den! Selv om den ikke har seil oppe.

Laaaaang. Det var liksom aldri slutt
på den!

Denne heter Hertugen. Ser ut som et lite hus som dupper i bølgene. Bildene er resultat av en lattermild telefon: "Se ut nå!" Heldigvis rakk jeg å ta med kameraet.

En staselig sak - Northern River. Bor i Fosnavåg. Den har også lang vei hjem. Livet i fjorden er langt mer spennende enn man skulle tro når blikket er vent ned mot plantene. Hva i all verden skulle den digre vesselen her inne, en flott sommerdag?

Denne er et smykke. Gle stille forbi med bare en blafrende fokk. Amalie på sommerferie? Hvitvin på dekk? Planlegging av stolte havkryssinger, eller febrilsk kartlesing for å finne den bryggen Beate og Trond hadde skrevet at de sto på og ventet på å bli plukket opp?

Som jeg har vært inne på i en tidligere bloggpost. Bastøfergen skal ikke være her. Den skal gå pent og ganske rett mellom Horten og Moss. Men av og til skjærer det seg. Jeg er nesten sikker på at denne her kræsjet i bryggen og ble liggende her hos meg og tenke seg om med åpen bauport. Lokalavisen Gjengangeren meldte om at alle bilene ombord ble satt i land etterhvert. Den andre enden virket forhåpentligvis.

Båten som går mellom Horten og Bastøy går hele tiden. Mange ganger hver dag. Den hører til i utsikten min, og jeg har så mange bilder av den at den fortjener en hel bloggpost for seg selv. En dag...

Det var ikke det som var meningen -

2012-01-19T21:27:00.001+01:00

men det var jo nydelig å se dem likevel. Ingenting er som spiring. Eller kanskje... Det måtte være håp. Det er omtrent like bra!

Potter står inne for litt akklimatisering før de skulle ut i kulden for stratifisering. Det hørtes så lurt ut. Men da jeg kom fra jobb i dag, var det spirer i tre av pottene. Ikke store og kraftige, men sånne "akkurat ute av frøet"-spirer. I den andre enden av skalaen, hadde den ene potten fått mugg.

Da er det ut med dem- i morgen den dag! Og da husket jeg hva den siste pallekarmen skulle være til -- stratifiseringspottebeskytter!

De tre som har spirt er:
Dalea purpurea Stephanie Staudesøsteren til kornblomst - iallefall funksjonsmessig
Androsace strigillosa. En søt liten stenbedssak
Melica altissima Atropurpurea. Fire tynne, tynne spirer bare. Som skal bli like fine som de på bildet. Den trenger tydeligvis litt mer varme. Og kanskje lys. Urkult gress! Som jeg ikke har noen idé om herdigheten på. Bildet er forøvrig Plant World Seeds sitt - der jeg har kjøpt frøene.

De lever nok farlig, men planterommet er forsåvidt klart til å bli fyrt opp. Når som helst. De tre tyvstarterne skal opp på badet en runde først, noen dager til med skikkelig spireboost!

Piet Heins ME-behandling

2012-01-17T10:52:00.000+01:00

Dumhedens røster er mange.

Visdommens bud er to:

Man skal skynde sig ganske langsomt

og ta det intenst med ro.

Det skjer stadig ting på ME-fronten nå. Det er godt, for vi er mange som har ventet lenge. Men stigmatiseringen er tøff for mange. Selv gledeshistorier som denne fra Bergen, får en bismak når diagnosen må skjules. Jeg er glad jeg ikke opplever dette i jobbsammenheng!

Jeg oppdaget at Piet Hein for lenge siden hadde meninger om hvordan ME skal behandles. Jeg er litt lei for at jeg ikke har funnet det før nå. Men det er jo like sant. Gruket over svanebildet heter To bud.

Bildet av svanene er tatt fra verandaen - rett utenfor den stolen jeg sitter i når jeg skal ta det intenst med ro! Det er lettere å ta det så med ro med svanene utenfor.

Her kommer svanebildene, Ingrid. De lå på vent på kamerabrikken. Svanene er innom her jevnlig. Vi har to par, tror jeg, og det ene paret har en "grim andunge" med seg.

Tings iboende behov for å være andre steder

2012-01-09T18:05:00.003+01:00

Tirsdag morgen kom sneen. Kanskje ikke Sneen med stor S, for det er meldt mildvær utover i uken, og det er bare et tynt lag. Men sne uten stor S er også pent, sålenge den varer. Og Aceren gjør jobben sin, også om vinteren. Dette bildet er lagt inn på Petunias Himmelsk torsdag. Trykk på lenken og bla deg gjennom bilde på bilde med nydelige himmelbilder. Min favoritt denne runden - iallefall så langt - er Skurene til Sivinden. Farger av en annen verden!

Frø i hus, nytt år. Det betyr at jeg uvergelig får lyst til å så litt innimellom. Det er jo så greit - litt jord, litt frø - og vips: haven fylles av de skjønneste blomster!

Den aller første såingen skulle tas innimellom skriving i går. Det viste seg at det var noen enkeltpunkter jeg hadde glemt!

Jord er essenssielt. Uten jord, ingen såing. Helst skal det være litt mager, lett jord. Og det vet jeg jo godt, så det var anskaffet og lagt i kjellergangen så den ikke skulle fryse og være lett tilgjengelig. Tre poser lå der. Men de var alle kukompost. Da var det forrige sesong jeg ordnet den såjorden. Akk, ja, det går fort i min alder. Kunne det ligge jord andre steder? Jeg lusket rundt huset, men uten hell. Men i hyttehavens carport - der lå en sekk. Hagejord. Jeg forsøker den. Blander med litt Vermiculitt eller lignende, og håper det beste! Reddet av gong-gongen - og håper å huske å skaffe jord på vei forbi Lier, neste gang.

Frøene ligger på stuebordet. Iallefall de nye. De andre er..... la meg se... bakerst i gangen, under en haug uteklær og en stabel skapdører. Og resten? I en plastpose i kjellerhalsen. Ja,det var jo logisk. Litt unna vei, liksom!

Vanningskannen så jeg i går, den sto utenfor vaskerommet!

Da var det klart, hvis det ikke hadde vært for den fine, grønne plastbakken jeg pleier å ha jorden oppi. Den var ute i sommer. Men jeg har da nylig hatt hånden på den. Og når jeg leter etter den, kan jeg jo se etter Vermiculitten også. Blandeskjeen er blitt askefjerningsskje for vedovnen, den er grei å finne!

Ja, og så var det plantebrettene, helst de med gjennomsiktige plastlokk. De er på planterommet, jeg sorterte dem frem da jeg ryddet litt der. Ikke vasket, riktignok, men det går jo fort. Potter må vaskes også, og de ligger i pene stabler i sorte kasser i kjelleren. Sortert etter form og størrelse. Bare firkantede potter inne. Det er mest effektivt på plantebordene når det begynner å skorte på plassen.

Men når alle disse tingen er funnet, da er jeg klar. Men så er kanskje pausen over, og jeg skal vende tilbake til dokumentet på en annen fane her på PCen. Mer følger! Noe sier meg at det ikke tar så lang tid, heller.

Merkepinner. Og den tusjen som henger på plasten. Jeg bruker de sorte skrapepinnene på stauder som skal ut, men på såpotter er det raskere og greiere med de hvite. Hvor de er? Husker ikke.

Pottene og brettene er vasket. Den store grønne jordbakken sto ute. Heldigvis er den glatt, så hele isblokken som var armert med potter og andre plastting gled pent ut. Noen ganger går ting min vei!

Da er det endelig klart.

Fjorårets Verbena bonariensisspirer er nå offisielt priklet. Det er opplagte fordeler med å vente lenge - man kan klemme så hardt man vil - det er ordentlige stilker, selv om de bare er noen cm. lange. Og de har et flott rotsystem. Nå blir det spennende å se hva som skjer når de flytter på egen hybel med vann, varme og lys! Jeg sår en runde til, tror jeg, og lar dem stå i potten sin på verandaen over sommeren. Men først må de bestilles - det er alltid noe.... En ny trend er på vei -- langsom spirebehandling!

Det ble morgen før det siste ble sådd. Men nå står 24 fine såpotter på benken og skal få områ seg litt før det er vinteropphold ute. På grunn av hunden og de eventuelle rådyrene må jeg lage en eller annen skjerming for dem - trolig noen pallekarmer.

Jeg snublet over et dikt i går, i en bok jeg har lest mange ganger uten å se akkurat dette. Merkelig, for det er jo en helt klar beskrivelse av hvordan jeg tenker på haven. Ikke furu, men sypress - ikke popler men pil, ikke murer med tregjerder. Men ellers... Og påminnelsen om at det skal gjelde meg selv også, er betimelig. Det betyr at jeg skal skifte fokus: fra haven, vannet og lyset -- til GoogleDocs!

Ved strandi, millom furutre og poplar,

i livd av hekk og murar, ligg ein hage

so visleg ordna at dei ymse arter

frå mars til oktober stend i blom.

Her sit eg stundom slik ein tidlig morgon

og ynskjer at eg alltid, ogso eg,

i alt slags vêr, i ruskevêr som godvêr,

kan syna noko som kan gleda einkvan.

Bertolt Brecht,
gjendiktet av Olav H. Hauge

Am See, tief zwischen Tann und Silberpappel
Beschirmt von Mauer und Gesträuch ein Garten,
So weise angelegt mit monatlichen Blumen,
daß er von März bis zum Oktober blüht.

Hier, in der Früh, nicht allzu häufig, sitz ich
Und wünsche mir auch ich mög´alle Zeit
In den verschiedenen Wettern, guten
Schlechten, dies oder jenes angenehme zeigen.

Hva postkassen bringer

2012-01-07T19:43:00.000+01:00

På fredag var kassen stappfull. Postkassen. Det var reklame opp, og reklame i mente. Jeg burde kanskje skaffet meg et "Reklame, nei takk!" skilt, men det i noen sammenhenger er det greit med reklamen også. Når jeg skal ha noe: støvler, trelast, en ny sag... Jeg ønsker meg et skilt med "Ikke mer reklame når det er blitt fullt"-skilt. Ikke stapp den nedi og forlat postkassen med åpent lokk. Det er vel egentlig ganske opplagt? Når det er for fullt til at lokket går igjen - ta bort det som hindrer lokket om du har presset nedi for mye. Postmannen/damen? Jeg vet ikke om vi har egne reklamebud her - jeg bor jo i et hus der det ikke er et eneste vindu mot vest. Og kveldssolen. Og inngangen. Og altså postkassen!

Nedimellom reklamen lå lokalavisen. Og en annen slags lokalavis fra Vestfold - en jeg aldri helt har skjønt hva er. Gratis er den iallefall, for jeg har ikke bestilt den. Og heller ikke lest den. Etpar brev. Ingen regninger! Ikke noe å bli veldig glad for lenger, for regningene kommer rett i den andre kassen - pckassen. men så:

En liten, ganske tynn, men hard pakke. Den tippet jeg riktig på: Det var skiltet til benken. Navneskilt til benken utenfor gjerdet. Etpartrefire gamle messingskruer og en plankebit - vips så blir det sikkert en bloggpost om det fine, hvite emaljeskiltet.

To frøposepakker.

Plant World Seeds var forventet. De er alltid ganske raske. Bonusfrø:
Digitalis Pam's Choice

Pakke fra Rära Växter hadde jeg ikke forventet. De er jo alltid grisetrege. Men det er de ikke mer!!
Alle frøene kom, se tidligere post, og to pakker bonusfrø
:Papaver paeoniflorum 'Purple Paeony' og
Lathyrus odoratus Tropical Evening

Og helt nederst lå en pakke fra Ellen. HaveEllen og reiseEllen, prate, overbevise, forklare og finne-utEllen. Og latterEllen, for ikke å si perleEllen, for folk kjenner henne nok under flere hatter enn dette

Inni pakken lå et helMariatilpasset halskjede med ametyster og små og store sorte lavaperler. I en stil tilpasset sånne som meg som ikke vanligvis går med noen typer dingeldangel, utover noe tekstil tredd rundt halsen på noe vis.

Tusen, tusen takk. Stor takkeklem sendes digitalt!

Den dagen jeg har ventet på

2012-01-06T00:13:00.000+01:00

I dag kom dagen jeg har ventet på. I nøyaktig seks år. Jeg har drømt, og ventet og lengtet. Og håpet. Og innimellom har jeg gitt helt opp. Laget meg en tilværelse som kunne fungere uten jobb. Et annerledes liv. Men så har håpet kommet tilbake. Og i dag har jeg bedt om å få starte å jobbe i jobben min 50 %. Det er som å kaste seg ut i opprørt fjord midt i januar.

Seks år. Det er lang tid. Det har skjedd mye i verden på de årene, og det kommer til å bli mye å sette meg inn i. Men jeg gleder meg til det. 50% jobb, og arbeidstreningsmulighet for litt mer om det skulle være aktuelt. Det er vanskelig å ha foten i bremseberedskap nå. Men nødvendig.

Det går heftige bølger over ME-havet for tiden. Det er ekstra ubehagelig å være syk når jeg har en diagnose der det synes som om alle videnskapelige prinsipper skal kunne fravikes. Der helt udokumentert "behandling" får støtte fra offentlige myndigheter. Der almenlegenes forenings leder går ut og mener at almenleger ikke er i stand til å bruke de anerkjente diagosekriteriene fordi de er for kompliserte, men som sier at det likevel er viktig at det er almenlegene som skal sette diagnoser. Tullball - almenleger klarer selvfølgelig å bruke kriteriene, dersom de hadde fått klar informasjon Takk for at jeg har en fornuftig fastlege! Og så får vi krysse fingrene for at midler som bevilges til ME-forskning heretter går til miljøer som er åpne og nysgjerrige og holder seg faglig orientert om annen forskning rundt i verden. Og til de som kanskje allerede er på et spor, selv om de ikke er del av ME-forskningen i det hele tatt. Egentlig.

I dette sorte havet av mangel på behandling, blir vi ME-pasienter overlatt til egen synsing, i et marked av ivrige selgere av helbredelse. Vi er en betalingsvillig pasientgruppe, for vi vil jo bli friske og "alle" har en tante, eller nabo eller noen som har prøvd det ene eller det andre og blitt friske. I allefall "friske". Selv har jeg ikke forsøkt "alt", selv om jeg gjerne vil bli frisk. Jeg har ikke forsøkt noe jeg ikke tror på, noe som ikke har en viss dokumentert effekt. I praksis har jeg da ikke forsøkt noe. Og noen har selvfølgelig tolket det som at jeg ikke har villet bli frisk. Dem om det!

Min metode har vært å forsøke å finne et aktivitetsnivå som er tilpasset hver dags individuelle energitilgjengelighet, og forsøkt etter beste evne å utnytte den til noe positivt. Jeg er ganske stolt over å ikke ha blitt deppa i tunge stunder i løpet av alle disse årene. Andres erfaringer, syke og friske, har vært viktig hjelp. Og ikke minst et TV-program med Arne Næss, den gamle filosofen, som klarte å finne noe positivt selv ved sin egen Alzheimer. Slik jeg husker det, sa han at om det ikke hadde vært for den sykdommen, hadde han ikke kunnet oppleve togturen til hytta som helt ny og fantastisk hver gang! Og han som elsket å kjøre tog! Når det var mulig å vri en slik tilværelse så positivt, skulle vel jeg klare det også. Og selv om de positive sidene av en syk tilværelse virket temmelig stusselige i starten, er jeg blitt ganske flink etterhvert. En grei vane å ta med videre, vil jeg tro. Det blir neppe bare sol og smil herfra heller.....

Siden det er så ulikt hva jeg har klart hver dag, har jobb virket uoppnåelig. Det siste året har jeg merket bedring, jeg klarer etterhvert å kjenne når nok er nok, rett før det er nok. Og det ligger hard læring bak det absolutte stoppet i aktivitet. Helt stopp. Nå. Ikke litt til. Ikke bare det lille ekstra som gjør at det blir mye greiere å ta arbeidet opp igjen neste gang. STOPP NÅ. Jo lydigere jeg er blitt, jo bedre har jeg blitt også.

Dessuten har jeg lært at det å prioritere ikke betyr å se hva som skal stå øverst på listen. Det betyr at fokus skal være nederst. Hva skal IKKE gjøres. Det er i grunnen likegyldig hva jeg gjør først og nest først, om jeg har bestemt meg for å klare begge deler. Effekten av å prioritere fikk jeg ikke før jeg bestemte hva som faller ut. Når jobb kommer inn, hva skal ut? Haven? Sosiale happeninger? Tur? Innkjøp? Vasking? Det må velges. Hva som skal ut.

Uten min fantastiske arbeidsgiver hadde ikke dette vært den dagen det er blitt. Det er bare utrolig hvordan det legges tilrette, passes på, oppmuntres, tilbys, tilrettelegges, jenkes til og smiles. Jeg har hatt flaks, og det er jeg veldig takknemlig for. Nå er det bare å sette alle (de tilgjengelige) kluter til,

så me ein morgonstund
skal glida inn
på en våg
me ikkje har visst um.

Helten Hauge, selvfølgelig. Den draumen. Et flott dikt til mange anledninger.

En dag til, og så blir det helg. Helg. Frihelg. Men jeg tar nok med jobb-PCen hjem - det kunne hende jeg kom på noe jeg kan skrive.

Et lite hus i haven

2012-01-04T22:08:00.000+01:00

Man kan aldri få for mange små hus. Jeg har to, og ønsker meg flere.

Det lille, hvite nederst i haven er slitent, veldig slitent. Men det står der, og planen er å restaurere det. Det nådde ikke opp på listen i 2011, men det kommer flere år. Enn så lenge gjør det tjeneste som havemøbellager. Og det overrasker meg hvor mye det kan presses inn i et hus som er ca 2x3m stort. Eller lite.

Dette er alle møblene som kom ut av huset i våres - med hammock og det hele.

Siden jeg mener at det er nødvendig å ha mange sitteplasser rundtomkring i haven, vokser havemøbelmengden for hver sesong.

Det kan være at kjelleren må til pers snart - men det går litt sport i det - hvor mye kan jeg egentlig klare å stable inn -

I år bidro Finn med en samling stoler og et bord fra Hønefoss. Et kupp! Klappstoler med "meier", så de ikke skjærer ned i gresset. Sånne vil jeg ha flere av - de er næmest ideelle! Ser du noen sånne - si for all del fra. Om du ikke vil ha dem selv, da.

2011 - måned for måned

2011-12-31T17:40:00.000+01:00

Dette blir årets lengste bloggpost - en oppsummering av havens endringsløp i 2011 - versågod:

Januar 2011

Når jeg ser dette bildet fra ganske nøyaktig ett år siden, er det fristende å gi et klapp på skulderen. Til meg selv, men også til de mange hjelperne. Det var virkelig skjedd ting! Men Sypresspalmen er fremdeles sentrum! Ellers er haven flat, den lille resten av et bjerketre står midt på plenen og ikke minst - det er sne! Kaldt var det også, iskaldt.

wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww
Februar 2011
Kulden fortsatte. Det skjedde ingenting i haven i februar. Men utsikten trakk blikket opp over over den. Til stranden, til fuglene og til solen.

wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww

Mars 2011

I mars var det fremdeles ingen tegn til at haven skulle våkne av vinterdvalen. Men en dag kom en bil full av godsaker som ble båret inn i haven og i høst ble de gravd ned. Jeg gleder meg til de skal dukke opp av jorden om noen måneder.

Den store månen viste seg over Mosselandet 19. mars - da var den bare 356 577 kilometer fra oss.

Bastøyfergen går vanligvis mellom Moss og Horten, godt nord for Bastøya. Men en dag i mars i fjor var en av fergene på ville veier. Eller sightseeing. her er det foreviget med fengselsbebyggelsen i bakgrunnen.

wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww
April 2011
Så er sesongen i gang! I april er det grønn plen, og undervanningsbrettene til drivhuset på vei inn. Det er intens planlegging på gang for haven, og små og store stikker hodene frem. Iris reticulata blomstrer.

Primula er vårtegn av de ivrige. Lengeblomstrende og voksevillige. De står i bed sammen med dagliljer - der blir det fort tett. Bedet må enten utvides eller jeg må flytte/gi bort planter allerede etter ett år . Solhungrige kan slikke sol, bare de stikker seg helt vekk.

Botaniske tulipaner er en favoritt, Concerto var en absolutt vinner i 2011 og jeg har satt mange flere for vårblomstringen 2012.

wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww

Mai 2011

Dette er den desidert beste måneden i haven av dem alle. Ikke bare er det spiring og blomstring, godt og varmt, men det er også måneden der planer settes ut i livet.

Bedene bugner, ventebedet spruter av geranium, kajakkene er i bruk, solstoler og hammock kommer til sin rett. Og den røde lønnen! I mai briljerer den med nye blader og tulipanbunn.

Vårblomster!
Tulipanene innfridde forventningene. Jeg kjøpte masser av dem på 70% salg på plantasjen og satte dem tett. Det ble som jeg ville ha det, og jeg har videreført opplegget. Det som blir mest spennende til våren, er om 2011-tulipanene kommer i år også, eventuelt hvilke av dem som orker flere år. De ble gjødslet og alle fikk ligge og trekke kraft fra blomst og stilk ned i løken igjen. Jeg har lagt alle løker bli liggende i jorden - det blir for mye styr å ta dem opp.

I bedet foran huset var planen at det skulle være tett av hvitbroket bladverk rundt tulipanene. Det viste seg i løpet av sommeren at Brunnera og Pulmonaria ble for vitale for denne bruken.

En helg med en minigraver og mange, mange venner på besøk. Det setter varige spor.

Selvforklarende. Svetten og vablene er ikke dokumentert!

wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww

Juni 2011
Etter krafttaket i mai, ble anleggsvirksomheten naturlig nok rettet mot det digre hullet midt i plenen. Og rundt hullet blomstret det som besatt. I skogen og i ventebedet, langs veien og strandstien.

Og i juni var det tantebesøk å få! Gartnertantebesøk. Jeg har fått masse hjelp, av mange til mye, men tantehjelpen - den stiller i særklasse!

Alliummene. Det var 200 løker. I høst satte jeg 300 til. Det kan bli fint neste år også.

Rosebedet langs vannet ble overgrodd av riddersporer, og ventebedet vartet opp med de flotteste samplantinger. Selv i skogen var det noen ikkeplanlagte gullkorn å finne.

Det skjedde mye, ofte fant jeg rundstykkedeigen i denne tilstanden på en snartur innom kjøkkenet.

En svakhet for variegerte planter gir iallefall liv i skogen

Nok et skritt videre i det store hullet. Det er blitt flatt, det har fått drenering og her er det lagt ut veiduk for å hindre ugress. Nå er det klart for å bli snekkere.

wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww

Juli 2011

De sier det var kaldt og vått. Hele sommeren. Det er ikke sånn jeg husker det. Og bildene sier også mer av det samme som i juni. Og det er sol og blomstring og mennesker. I juli ble det litt mer reising - selv kajakkene fikk seg noen turer. Hovedaktiviteten var fremdeles sten- og trearbeider i det store hullet, som helt mistet karakteren av et hull i løpet av denne måneden.

wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww

August 2011

Augustnetter. Ingenting er som augustnetter. Jeg sov ute på verandaen, og våknet til måkenes morgenmøte. På dagsorden sto mer sten - og utvidelser i skogen. det begynte å haste for alle importplantene, de hadde det ikke godt i kassene sine, og erfaringen var klar: snart begynte hagesentrenes salgstider. Dessuten var det Åpne hager - i Hageselskapets regi. det var endel å stelle i stand til en sånn dag, selv om poenget med å melde meg på var å vise at det kunne være morsomt å se inn i haver som slett ikke er ferdige også.

Den lange aksen - neste år kan den kanskje bli såpass ferdig at den er selvforklarende - i år er den ikke det.

wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww

September 2011

Det er en pust i bakken måned, september i år. Gjester. Lange frokoster. Og en liten smak på arbeidslivet.

De store haugene er såvidt påbegynt. Litt skapere kanter gjør seg, selv om de nok vil profitere på å vokse seg litt til. Det regner jeg med at geranium oxonianumene som er plantet rett over knekkstenkantene kan klare.

Av alle lassene med planter og saker og ting som kom fra Ståles eiendom på Nøtterøy i løpet av året, er dette de avgjort tyngste. Kantsten i granitt, som ennå ikke har fått for klart oppdrag. Men det må da bli en trapp ett eller annet sted. Det kommer. Tusen takk for alle bidrag, Ståle!

wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww

Oktober 2011

Endelig var det overskudd til å få litt planter på haugene. Stenbæring for å forsøke å holde jord og planter noenlunde stille, var den største jobben. Jeg er helt grønn på dette feltet, erfaringen fra Høybråten er ikke overførbar. leirehauger er enklere å ha med å gjøre en sandjordhauger! Damkanten har fått en egen gåvei, til å gå på og for å hindre løsmassene å renne ut i vannet. Og jeg er veldig spent på kombinasjonen Iris sibirica og Heuchera som kantbeplantning.

Og en liten ekstralønn har fått plass i hjørnet. Her er det også løk som kanskje kommer til våren.		I siste liten kom lavendelen i jorden. Trodde jeg. Ikke visste jeg at det skulle være havemuligheter ennå i mange måneder.

Stenarbeid igjen. Og på tredje forsøk ble trappetrinnløs kjørevei til plattingen vellykket. Man skal ikke ha det travelt når man lager have. I oktober fikk jeg et stort tilfang av Heuchera. Overskudd fra en prøvedyrkning ble gitt bort til ivrige siklere - jeg er veldig spent på hvordan denne lille fargeskogen ter seg til sommeren.

Attraktivt besøk har jeg vært heldig å få også - disse er det aldri vanskelig å be om hjelp.

Selv uten blader, er lønnen havens primadonna

wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww

November 2011

Snart vinter, og gunneraen får klær på. Foret vinterfrakk. Jeg håper den klarer seg. Trolliusen blomsterer fremdeles.


Miscantusene er nydelige mot høsthimmelen.		Graham Thomas rosen blomstret som en fryd. I november.

En benk på utsiden av gjerdet. Noen setter seg og tar en pust i bakken og et langt blikk utover vannet. Jeg har bestilt skilt til benken, det kommer rett på nyåret og jeg gleder meg til å skru det opp.

Drivhuset mistet noen plater i stormen. Men helsveiset som det er, er jeg ikke redd det skal bryte sammen. Neste år må det bli litt høyere under taket, så det må både graves og bygges, og kanskje tomatene skulle få litt bedre omsorg også. Vi får se..

wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww

Desember 2011

Her nede ved vannet var det luking til siste sesongslutt. Særlig en stor ekkel ugresstype. Jaja, det viste seg å være kardeborre, en sak som kanskje er et toårig ugress, men som jeg likefullt har sådd. Den er jo fin, men jeg skal nok klippe litt ivrigere neste gang den blomstrer.

Orkan, storm, kuling. Det har blåst kraftig.

Og malingen blåser av huset!

Aktiv bruk av sluttsalg på plantesentrene er en viktig planteskaffemetode for Strandhushaven. Her har jeg funnet masse vårfloks og to hele kasser carex som er brukt til å holde på plass jorden med. Det er ikke sikkert det er den varige løsningen, men det kan fungere til jeg finner noe annet eller kommer opp med en gjennomtenkt plan. Jeg ville blitt raka fant om jeg skulle ha kjøpt alle planter, trær og løk til full pris.

Da ebber året ut. Det smeller rundt veggene her, selv om det er innstendige oppfordringer til å samle smellene, av hensyn til overlevende fra Utøya, og de generelle hensyn til katter og hunder og dyr som bor ute. Kanskje vi skulle droppe den privatiserte fyrverkerioppskytingen? Den offentlige er mye mer spektakulær - og mindre skadelig siden den er mye mer konsentrert.

Takk for at du har fulgt meg og bloggen dette året, kanskje du har lagt igjen kommentarer, kanskje du bare har tittet. Der ER veldig hyggelig med respons, og jeg er ikke like flink til å takke hver enkelt underveis. Men altså: Tusen takk for alle innspill, råd, godord og spørsmål.

Godt, nytt år!

Jul i kø

2011-12-30T11:46:00.001+01:00

Det er jul for alle, men det må være en helt annerledes jul de har, mannskapene på disse tankerne. De ligger utenfor Slagentangen og venter på at helgedagene skal gå over. Jeg vet ikke om de har mange folk ombord, men noen er det, for innimellom går motorene der ute og det damper av dem en liten stund. Så blir det julefred igjen.

Tidlig om morgenen ligger de helt i ro og balanserer på kanten av min verden. Akkurat der verden slutter når jeg hutrende står på verandaen for å få oversikt over en ny dag. Når himmelens blå rullgardin bare såvidt er trukket opp for å gi en liten sprekk av lys.

Dagslyset kommer. Lykten på Østenskjær slukker. Men de ligger pent på plass i køen, tankerne med olje. De har alle dobbel bunn, har jeg lest, for sikkerhetens skyld. Det kan nok komme godt med. Elisabeth som lå og ventet her i en storm før jul, var på vei inn til Åsgårdstrand uten å ha spurt om lov. Tilfeldigheter gjorde at hun ble oppdaget og buksert tilbake i køen.

De ligger på svai. Snur seg etter vinden. Kappeløse, heldigvis.

Vil du se flere båter utenfor hos folk, prøv Miamarias blogg med bilder fra
Sortlandsleden

Dette innlegget er lenket til Petunias blogg, og en samling himmelbilder for almen fotoinspirasjon. Trykk på logoen, og du finner masser av himmeler.

Jul = havetid !

2011-12-27T15:59:00.003+01:00

Det er en rar jul. På mange måter, men mest været. Delphi og jeg var heldige og ble invitert med på spontantur langs stranden. Med tedrikkestopp på de fine Borrehaugenbenkene og litt bading på hjemveien. Heldigvis bare bading for pelskledde.

Vel hjemme var det fremdeles sol, og ganske varmt. Releativt sett for å være i romjulen, iallfall. Alt for fint til å gå inn. Null tele - og klart for kløver- og strandkålluking i ventebeddet. I løpet av etpar timer var trillebåen full. Og jeg er lykkelig. Nesten så jeg snakket engelsk til meg selv og bikkja - The English Garden, mitt favoritthaveblad, sier jo så selvfølgelig at desember og januar er fine luke- og plantedelingsmåneder. Plutselig er jeg enig! Jeg fant etpar potter inni ugresset, innholdet ble plantet, så har det litt større sjanse for å overleve, dersom vinteren tar andre former etterhvert. Naboen ble litt inspirert av arbeidsgleden, og rev litt på huset sitt. Noe skal man jo gjøre mens kommunen behandler ombyggningssøknaden.

Haveassistenten er klar. Når som helst. Og jeg håper at været tilbyr flere lukingsmuligheter i morgen.

Ujulete dag

2011-12-26T20:55:00.001+01:00

Det er mange måter å planlegge have på.

Den ordentlige, som tegner og graver og har planteplan og følger den.
Den paniske, som sår og kjøper i vilden sky og som siden med stivt blikk graver og putter plantene nedi med et lettelsens sukk.
Den forsiktige, som lager smale bed ved gjerdene og inntil huset, og setter plantene pent på rekke.
Den modige, som kjøper kassevis og graver opp store felt til skattene før herdigheten er sjekket.

Den impulsive, som går seg vill i internetts frøbutikkgate og ikke ofrer haven en tanke før i juni, når frøene er blitt småplanter.

Jeg er alle disse. Og flere til!

Fra trappen opp fra plattingen og ned til Maris port har jeg planlagt en Oudolf-inspirert gress- og staudehave med en klippet sti i. I dag er det gress og ventebed der, og området grenser opp til knekkhellekanten på en av haugene. På den andre siden er det en uavklart nabogrense. Uavklart fordi jeg ideelt sett vil ha en høy hekk eller gjerde der, og de sannsynligvis vil ha det så åpent som mulig. En plass til kajakkene må det bli plass til, og gjerne en liten sitteplass. Det gjenstår litt vinterarbeid, såkalt detaljplan. Jf. over er det ikke helt sikkert at jeg kommer dit..... Inspirasjonen kommer fra Piet Oudolfs nye bok. Jeg har finlest den. Sammen med planteboken fra 2000. desverre har jeg forlagt planteboken, så inntil den kommer til rette igjen, må jeg skaffe passende planter til planen på lykke og fromme.

Siden det ser ut til å bli jobb denne vinteren (jippi), har jeg i min visdom funnet ut at jeg ikke skal så. Og ikke har jeg ryddet, vasket og ordnet planterommet heller. Det er lurt å ikke legge listen for høyt, det kan bli tøft nok med reisevei og jobb og alt det som nesten er glemt.

Men fra MiaMaria kom det julefrø i en knallrød konvolutt. Og bilder fra fjorårets vellykkede Hagefestival på Sortland. Jordbær og champis som avslutning på midnattshavevandringene. I sol selvfølgelig! Et minne for livet! Til sommeren står oppfølgeren på Dokka for tur - En festival for hage og tilbehør jeg har store forhåpninger til! Månedskiftet juni/juli. Bare så det er nevnt. Dette er frøene fra Sortland:

Anemone	baldensis
Meconopsis			Valmuesøster	Burgunder
Meconopsis		Alba	Valmuesøster	Hvit
Meconopsis			Valmuesøster	Blå

Og jeg fant to bruke pakker i en skål som slett ikke er for frø. Jeg husker ikke hvor de kommer fra, men de ser spennende ut og jeg skal gjøre et ærlig forsøk. Sånn bortsett fra at jeg ikke skal så, da.

Viola	canadensis
Allium	scorodoprasum

Andres julegaver kan være like vanskelige som egne. Solfrid sendte Line Cathrin frø til jul. Og jeg ble dypt misunnelig. For den hvite Verbena hastataen har jeg aldri sett, men den må jo være flott. Og på Plant world har de så mangt, og plutselig var 200 kroners kvoten oppbrukt. Takk for den håpløse tollfrigrensen - den har spart meg for mange frø!

Hvordan det har seg at jeg har bestilt frø fra Rära Växter også er ikke godt å si. Trege har de vært før, og det er de kanskje i år også, men likevel. Sukkererter med lilla belger... Ikke skal de fordrives heller (nb. med trykk på den første o'en). Passer som hånd-i-hanske til mitt ikke-så-prosjekt. Men kvoten må man jo fylle opp.

Her er listene (det er ikke lov å le eller bli ovenfraognedad! Dette er kun en inkurie, gjort i et svakt øyeblikk)(og det blir nok ikke flere!):

Cynara	scolymus	'Violet de Provence'
Pisum	sativum	Shiraz
Anethum	graveolens	Elephant
Viola	sororia	'Freckles'
Viola	sororia	'Dark Freckles'
Viola	sororia	'Emperor White'
Viola	mandschurica	Fuji Dawn
Adlumia	fungosa
Campanula	alliariafolia
Clematis	integrifolia	Mongolian Bells
Dalea	purpurea	Stephanie
Briza	media	Limouzi
Briza	subaristata
Melica	altissima	atropurpurea
Pennisetum	thunbergii	Red Buttons
Stipa	arundinacea
Angelica		Ebony
Angelica		Corinne Tremaine

Alle bildene er fra dagens lille tur i haven (kan trykkes på og bli store). Det skyter og er grønt som en fryd. Og jeg har fått svar på om asken er en vanlig ask, eller om det er Fraxinus exc. Allgold som lever ennå. Det ER det! Den grenfargen der kan jeg vel ikke ta feil av!

Den bredbladede bambusen frøs helt ned i fjor vinter. Den har kommet seg i sommer og er fin nå, men om det blir kaldt håper jeg at jeg husker å dekke over den. Den er tydeligvis sartere enn "den vanlige" broren som står ved siden av og strutter.

Julaften 2011

2011-12-24T11:07:00.000+01:00

Blå julemorgen i Strandhuset. Varmt i huset og en liten kuldegrad ute. Akkurat nok til at småfuglene kan gå på ishinnen på dammen.

I bilen står Kinaplantene. Jeg lurer og lurer, skal de være inne eller ute. Kaldt, halvvarmt. De trenger vel noen røtter før de kan ta vinteren ute, men det ville være trist om de råtnet inne. Jeg blir ikke overrasket om de forblir i bilen en stund - i beslutningsvegringsperioden.

Den lodne samboeren har inntatt godstolen. Her har hun kremoversikt. Den beste utsikten. Og er ytterst døv når jeg kommer og mener at jeg har en førsterett til plassen. At stolen er min. Min! Det er godt å ha noen å være enig med.

Det lysner. Blåfargen må gi tapt for lyset over sydspissen av Bastøy og Rauer. Vi er på vei mot lysere tider.

Jeg feiret Solsnu på Trapholt. I solen. På trappen. Det passet så fint og var så flott. Et designmuseum på Jylland som jeg aldri hadde hørt om, men som dukket frem helt tilfeldig på nett-jakt etter noe annet. Og for et sted! En perle av brutalbetong sammen med gammelt bindingsverk. Med en café ytterst mot vannet, prismeformet vegg så man kunne velge bord med eller uten direkte sol og en buffét som smakte like godt som rommet. Ikke glem rødbetene når du forsyner deg - de var bare himmelske!

Ut gjennom en høy og bred ståldobbeldør til trappen som må være lagt der av hensyn til navnet. Der satt vi og nøt solen og kaffelatte og måtte inn for å hente en cappucino som dessert. Jeg kan ikke annet enn å bøye meg i støvet, og oppfordre til mer heftig markedsføring. Alle burde ta turen innom Kolding. Selv om utstillingen over Marcel Breuer ikke varer evig, så man går glipp av fondveggens illustrasjon av dansk desigutvikling sett i forhold til Bauhausskolen og den alminnelige historefortellingen og ikke minst Breuers havemøbler! En liten samling av hans solstoler skulle jeg greit ha laget plass til. Metall og teak, form og rytme, sans for livet!

Ute i haven står Arne Jacobsens kubehus. Kubeflx. Fra 1970. Han døde desverre før denne prototypen ble gjort ferdig og satt i produksjon. Utstillingsmodellen har vært Jacobsenfamiliens sommerhus i 30 år og er nylig flyttet til Trapholt. Her står den i haven og vises frem to ganger daglig. Vi var alene på 13-omvisningen, og fikk et nydelig foredrag og omvisning. Arne Jacobsen-stoler, hele Stelton-serien i skapene og en nydelig dobbelt spis - et enkelt spjeld og man kan tenne opp ute, eller inne. En idé å ta med hjem! Jeg har stjålet disse to Trapholt bildene fra mitt reisefølge (tusen takk!)

I ti-tiden brøt solen gjennom og inn i stuen. Julerengjøringen er ikke utført - hundehårene svever over vannene - og over gulvet. De bygger et isolerende lag under sokkene, så det er ikke bortkastet. Gjenbruk. Eller dårlige unnskyldninger. Dagen er kort, og snart viskes hverdagens utelatelser ut av skinnet fra stearinlysene. Da blir det jul! God jul!

Men ennå er det dag, og jeg sitter på verandaen i solen og drikker dansk koldskål og koser meg med hyggelig minner om en lang biltur, kaffeselskap hos Jano, lang frokost hos Lone og Stig og mange, mange spennende samtaler.

Se hur jag sitter

som en uppdragen eka.

Här är jag lycklig.

Tranströmer, Den store gåtan, 2004

Fugler til jul, mysterieoppklaring og liten rundtur - kinderegginnlegg

2011-12-17T18:38:00.000+01:00

Noen ganger føler jeg meg utrolig treg og lite oppdatert. Da jeg fant nettbutikken Natur og fritid, for eksempel. "Alle" andre kjente til den, og delte villig sine siste innkjøp, gode erfaringer og beundring for butikken. Så min nyhet falt i fisk. Selv om den var av skikkelig ornitologisk kvalitet. Alt overskudd går til fuglearbeid, så jo mer man kjøper jo bedre er det for norsk natur. Det er det ikke mange av innkjøpene i disse travel juletider som kan skryte av.

Jeg falt for fuglene. Om ikke naturtro, så iallefall myke og med klare indikasjoner om farge og mønster for den enkelte arten. Og med lyd. Årntlig lyd. Så naturtro at man kan lære seg å kjenne igjen de levende slektningene av kosefuglene.

Her er lenken til butikken: Natur og fritid Den har kikkerter og telt og alt som de fuglegale trenger. Mannen som ble sint på meg da jeg kom ut fra Kjagliahuset og skulle over til låven en tidlig morgen, hadde sikkert kjøpt teltet han sto inne i sammen med kameraene sine i denne butikken. Både han og teltet hans forsvant forresten fort nedover dalen da jeg ga kraftig uttrykk for at jeg ikke likte å få grovt tilsnakk på morgendotur på mitt eget tun.

Om du bruker denne lenken, kommer du direkte til vidunderene. En dompap og en tjeld. Stjålet fra butikken. I den hensikt å reklamere for dem selv. Og det er altså fremdeles tid for denne julen, de er kjappe med levering, det går mine kilder god for! Det er mange ulike. Bortmot 40 fugler. Jeg kunne ønske meg et plysjkurs i måker - kunne det være en utviklingsretning, herr butikksjef? (Jeg kunne sagt noe om uheldig maskulin overvekt i butikken - men siden de har en kvinnelig ferievikar, avstår jeg. Men den er altså litt skjev, den kjønnsbalansen)

Dette er en mysterieoppklaringspose. Jeg tror den en gang for alle gir svaret på gåten til Mari Anne

Utrolig desemberbilde! Vi trenger noe kjølig i solveggen. Den siste flasken med Cloudy Lemonade forsvant. Og patentflasken skal ned i kjelleren til de andre. Kanskje er det neste år at de skal fylles opp med hjemmelaget hylleblomstsaft. Og hyllebærsaft. Og andre lekkerier fra haven. Kanskje året etter... eller deromkring. Det er iallefall godt å være forberedt, for patentflasker er ikke barebare å finne, om man ikke tilfeldigvis er innom en lemonadepusher dann og vann.

Dagens rose. Austin, men utover det husker jeg ikke. Og desemberrosene er ikke helt like store og fine som de er litt tidligere i sesongen. Denne har knopper også, og det kan være det kan bli en julerose i julen. 17. desemberrose. Jeg er veldig fornøyd med denne vinteren så langt.

Dette er magnoliaen som fulgte med huset. Nå som den har fått lys og luft og er blitt vannet etter alle kunstens regler, særlig før St. Hans, er den full av knopper. Store, lodne knopper. I sommer har den blomstret i fire runder, og jeg håper at resten av vinteren farer pent med den så det blir blomstring til sommeren også.

Denne fant jeg på gjerdet. Og et avrevet ben lå i gresset. Det skjer ting i haven når jeg ikke er hjemme. Noen spiser, vil jeg tro, disse matrestene kan ikke blåse opp i haven helt selv. Blåskjellene i rosebeddet, derimot, de er nok kommet dit med vannet eller vinden.

Ser du godt etter, ser du at disse to har kost seg med blåskjell.

Pricess Diana har omsider sagt takk for seg for i år. Men for en ytelse den clematisen har. Fra tidlig sommer til langt inn i vinteren: liljeformede blomster, sartrosa knopper og dokorativt bladverk. Den utropes til årets vinner av Tour de Salt.

Mine egne idoler

2011-12-16T22:31:00.001+01:00

TV-løs som jeg er, overlatt til en treg PC og et kaldt hus som må fyres intensivt utover kvelden - kan jeg jo lage min egen liste over idoler. Mulige idoler. Disse idolene er på vei fra Kina til Strandhuset, og har etter en ekspressfrakt via Paris blitt tatt hånd om i en garasje på sørvestlandet. Der venter de sammen i en kasse med jord. De venter på at julenissen skal reise østover.

Fjorvinterens overvintring av iriser og barrøtter var ikke særlig vellykket. Jeg vurderer å sette denne ladningen rett i bakken. Om det fremdeles er telefritt når de dukker opp. Noen har fått tildelt plasser, andre er jeg mer usikker på fremdeles. Det er slett ikke opplagt at det blir frost på en stund.

Cardamine macrophylla (purple foliage)

Disporum megalanthum var. green-flowered

Dysosma sp. (beautifully form, white marbled
Dysosma veitchii var. (marbled leaves)

Epimedium latisepalum

Epimedium zhushanense Inn i skogen, sammen med de andre bispeluene. I år håper jeg at jeg husker å ta bilde av alle de snodige små blomstene.

Geranium delavayi

Lilium duchartrei (pink)

Lilium leucanthum var. centifolium

Nomocharis meleagrina

Den nydelige lillaprikkete nomocharisen

Paeonia mairei var.(1)

Paeonia suffruticosa var. papaveracea (2-3 years old)

Polygonatum curvistylum var.

En konvall med lilla blomster. Bestillingen inneholdt to til, men de kom ikke. Om denne ter seg vel, får jeg forsøke brødrene en gang til.

Thalictrum shensiense Stor, med akeleieaktige blader og store, hvit/lilla blomster.

Tricyrtis macropoda

Tricyrtis macropoda var. - disse må stå et sted hvor beddet er opphøyd - blomsten er et lite kunstverk som må kunne ses på nært hold.

Trillium kamtschaticum - jeg tror den skal få stå i beddet under sypresspalmen, helst ytterst så duften kan nytes.

Viola confusa --lever forhåpentligvis ikke opp til navnet sitt. De er et halvt dusin med fantastiske blader. Jeg håper de skal slå seg til og trives ved dammen.

Jeg fant en Tranströmerbok her om dagen. Massevis av gode timer i en blå bok. Dikt og utsikten min er en uslåelig kombinasjon. Jeg gleder meg til i morgen tidlig. Det skal blir både opphold og solglimt. Er jeg veldig heldig blir det kameratur i haven og kanskje bortover stranden. Om jeg får til å komme meg ut, skal jeg dele vinterstrandstien med deg.

Hör suset av regn

Jag viskar en hemlighet

för at nå in dit.

Sannsynlig sesongslutt

2011-12-04T08:56:00.001+01:00

Det svømmer en svane bak drivhuset.

Temperaturstreken på YR har blå felt. I morgen natt, natten etter. Og langtidsvarselet sier noen små blå på dagtid også neste helg. Det er starten av desember og jeg planlegger den siste havedagen. Dette er en høst som ligner mer på det jeg fantaserte om da jeg satt på Høybråten og tittet på husannonser i Vestfold.

For to år siden var budrunden her nettopp vunnet på disse tider. Det var ikke mye sne her da Andreas og jeg var nede og tok en titt på herligheten 2. desember 2009. Frossen bakke og et tynt pudderlag. Tilsalgslappen henger på veggen - heldigvis har den brettet seg. Jeg synes det er like trist med Til salgslapper på hus, som hunder på Finn. Avskjeder, oppbrudd, noe som gikk galt. Ved nærmere ettertanke er det bare den ene siden av saken -- det kan jo likegodt være: Jippi - en ny start. Kanskje for Finn-hundene også.

Strandbildet er fra tidlig i desember i fjor. Da var sneen allerede kommet og isen på langgrunnen etablert. Det hadde vært frost lenge, og jeg var allerede bekymret for om det var nok ved til resten av vinteren. Nå er bakken fremdeles grønn og myk.

Dagens plan:

Oliventreet må inn. De litt sartere løkene også. Noen av Agaphantusene blomstret i år, men de fleste tok seg et friår. Får håpe de skjerper seg neste sommer.

Jeg skal titte etter den siste Sitronverbenaen. Kanskje det er mulig å redde den fremdeles, den klarer visstnok ikke utevintre. Og med bare to, kan jeg ikke ta sjansen på å la den ene stå ute. Dersom det, mot formodning, skulle bli tatt stiklinger på vårparten, vil jeg kunne teste neste vinter. Jaja, dette er ikke noen del av dagens plan. Ikke vinterens heller. Bare en vill strøtanke. Stiklinger... jaja. Det vil aldri gå bra.

Jeg kan jo sjekke Dahliaknollene. Om det fremdeles er håp, er det avgjort i siste liten for dem, og bladene har visnet ned. Alt dette skal ned i kjelleren, i planterommet. Og planterommet er ikke ryddet. Rydding er ikke en del av dagens plan!

Litt flere planter skal i jorden. I går fikk jeg satt all vårfloksen og endel gress på haugene. Nå gjenstår Lamium og hvit salvie, hhv. under den røde lønnen og opp i haugen. Og kassen med diverse. Det er bare én. Haugen er ikke noen ideell plassering for hovedtyngden av disse siste plantene, det blir sannsynligvis i tørreste laget for Salvie, Carex, Pennesetum og Tiarella cordifolia. Men det var de som var på salg, og er de heldige kan de avløses av andre etterhvert. Om de ikke er heldige, dør de. Den generelle dødligheten i haver der plantetilfanget i stor grad baseres på tilfeldigheter er sikkert mye større enn i haver der planleggingen utføres skikkelig. En dag kommer sikkert jeg også dit. Jeg blir jo ordentligere og ordentligere på alle andre felt!

Det lille huset må få en plate over åpningen mot fjorden. Det blåser bølger rett inn. Bilen må få vinterdekk, og drivhuset må få nye glass der det mangler. Kajakkene må i hus eller pakkes inn. Skrammel foran hoveddøren må sorteres, kastes og ryddes. Vedkløyveren må brukes og ryddes vekk. Tomme plantekasser må ryddes inn så de ikke blåser bort, og plenklippere skal inn. Potter må inn, eller iallefall snus. Det ville vært ille å miste den store, flotte fordi den står full av sne og is og sprekker. Teakbordene? Pakkes inn - eller bare stå og få patina? De små hvite metalldrivhusene må inn! Og det står en potte i kjøkkenhaven også. Den må tømmes. Julerosen må tilbake i den store trebutten for vinteren, den blomstret så fint der hele våren og forsommeren i fjor.

Da var det kanskje ikke mer? En utvidelse av aksebedene fra kjøkkenhaven mot fjorden så jeg kan få satt mer Allium Purple Sensation! Og få gravd ut under drivhuset så jeg kan få lagt de etterhvert så meget omtalte rundene med leca og oppnår ståoppreisthøyde der inne neste år. Vaskes skulle det også, ja. Kajakkenener egentlig lovet eget hus, og materialene ligger klare. Pumpehus. Og pumpen... den ligger i dammen, og skal inn i kjelleren. Her kan jeg visst bare fortsette... denne sesongen, som alle andre sesonger, er kortere enn fantasiens vil-gjerne-ha-liste.

Tre bilder fra dagens frokostutsikt:

Det er fremdeles sånn at alle bilder kan klikkes på og bli større

Nå er klokken ti over ti. Det er nesten lyst, nesten varmt nok og jeg er nesten klar for å gå ut.Halv fire blir det mørkt. Jeg håper jeg kommer l a n g t ned i listen. For den kommende uken blir det lite tid til jordnært arbeid. Og neste helg er det for sent. Eller er det slett ikke det? Er dette det året da vi engelsk manér flytter planter hele vinteren?

Det er jo lov å drømme

Ilse - Senhøstrosen

2011-12-02T20:16:00.001+01:00

Sist i november setter Ilse Krohn Superior fremdeles knopper under knall blå høsthimmel

Dette er en gammel og kjent tysk rose. Det er litt uklart når den er fra, både '55 og '64 har jeg sett som lanseringsårstall. Hun er blomsterrik og remonterer, noe dette bildet skulle være en god bekreftelse på. Hun har blomstret sammenhengende her siden hun ble plantet tidlig i høst. Ilse blir ikke veldig stor, og i min have er hun dømt til å krype ved jorden, helst i alle sine tre metere.

Jeg forsøker henne som markdekker ved siden av en stentrapp. Trappen i seg selv er så mislykket at en venninne sto og så oppover den og sa: Her ønsker jeg meg en trapp! Litt flaut, men ... den må lages om igjen. For å unngå at folk og dyr, særlig dyr i stor fart, fortsetter fra stentrappen og bortover i bedet. Tanken er at en lett stikkende blomsterprakt skal avverge blomsterbedløpingen og styre bevegelsene h e l t ned trappen og videre bortover plattingen. Store, sterkt duftende kremhvite blomster med gulskjær får kanskje enkelte til å stoppe helt opp (Hører du, Delphi?)

Noen sier at hun ikke vil ha vind - det tror jeg hun må venne seg til!

Rapporten fra MEsykesengen:
Sengen er skiftet ut med kontorstol. Det er mye morsommere å jobbe enn å være syk. Jeg er veldig glad for at den gamle jobben min fremdeles er drømmejobben! Vi tar det rolig, nesten :-)

Morgen etter stormen

2011-11-28T08:43:00.001+01:00

Det var ikke Berit som kom hit. Bare en svensk liten ettermiddagsstorm. Liten henspeiler på tiden den varte, ikke styrken. 20 sekundmeter er mye her inne i fjorden. Den kom rett etter at det var blitt mørkt. Jeg føler meg litt snytt - fikk ikke sett annet enn at de opplyste sypresspalmene hadde heftige trimøvelser. På under en time var den vekk.

Det var nok ikke bare sydsvensk heller, for den dro med seg noen blå temperaturer som har gitt et tynt islag på dammen og stiv bakke. Når solen kommer opp over Bastøy, kommer nok bakken til seg selv igjen. Det er ingenting i værmeldingen som tilsier frost.

Det er heldigvis begrenset med skader. Porten har blåst opp, og det ser ut som om den er blitt skjev. Om det er stolpen som har gitt seg litt, eller om det bare er et av beslagene, vet jeg ikke. Ennå. Er det stolpen, trekker jeg utsagnet om "begrensede skader" - det er myye jobb.

Drivhuset har mistet noen plater. Hvor de er blitt av er en godt bevart hemmelighet. Det blåste jo pålandsvind, og jeg fant dem ikke oppe i haven. Håper ikke de har seilt langt og skadet noe ved landing.

Den eneste fordelen jeg ser ved denne morgenstive bakken, er at jeg kan sitte her inne med god samvittighet. Grave må jeg jo vente med. Dessuten står det en sopptur på planen for i dag. Og traktkantarellen har heldigvis frysevæske innebygget - den tåler 3-4 kuldegrader.

Kaffen er klar - og jeg kan småskrive litt på den morsomme jobbfilen som ligger her og lokker meg vekk fra soloppgangen. Det er fantastisk å kjenne at MEen ikke knuger like hardt.

En nydelig dag venter oss alle!

Løk vs. Maria 218 - 0

2011-11-24T23:51:00.001+01:00

Tredje tap på rad. Jeg klarte ikke å gå forbi en eneste jeg hadde lyst på. Tap og vinn med samme sinn

2x30 Allium ostrawskianum

2x2 Lilium asiatic Chianti

2x25 Tulipa Purple Prince

10 Tulipa Black Parrot

2x10 Tulipa finged Pacific Pearl

2x10 Tulipa Apricot Parrot

2x25 Tulipa Angelique

1x2 Lilium oriental Muscadet

1x2 Lilium trumpet Regale

I morgen er det masse vind og sol, kanskje en fin dag for litt kvalitetstid med haven?

Disse kom i våres, og har ventet i hele sommer. Nå er de under 10 cm våt jord, jeg håper de trives. Hvite perleblomster i tuer kan konkurrere med hva det skal være!

Det var mørkt da jeg kom fra jobb i kveld, men det er dette jeg ser likevel. Som et slags augustekko.

Om det skulle herske noen som helst slags tvil...

2011-11-22T20:14:00.001+01:00

om hvor inspirasjonen til sypress-palmene kommer fra...

...bør tvilen være ryddet av veien nå.

Et aldri så lite tillegg

2011-11-20T21:51:00.001+01:00

Etter nærmere gjennomgang av gårsdagens liste, så jeg at det var store mangler. I denne vårens blomstring savnet jeg flammene - det var for lite rødt og oransje. Farger jeg har brukt lite, og ikke tenker på at jeg må skaffe. En liten ekstratur rettet på saken.

Plantasjen i Tønsberg hadde også tilbud på de siste staude- og buskerestene sine. 250 for en tralle. Det er plass til mye på en tralle. Nå har jeg vårphlox og carex til å plante på haugene, og masser av Tiarella cordifolia. Etpar kveder ble også med, og noen Hydrangeaer. Noen små Heucheraer, et brett med Lamium. Lave geranium og noen potter med campanulaer og flere flotte småsedummer. Og sikkert mer også, for det var tre brett i tillegg til de fire kassene jeg måtte ha for å få tømt bilen. Så får vi se da, hvor mye av dette som faktisk kommer i jorden. Det er meldt 10 grader mot helgen, så jeg skulle ha godt med tid.

15 Allium Purple Sensation
2 Eremurus Bungei
15 Galanthus flore pleno
25 Galanthus Woronowii
4 Lilium oriental Casablanca
25 Tulipa Abba
40 Tulipa botanical Daststemon Tarda
40 Tulipa botanical Little princess
20 Tulipa botanical Preastans Fusilier
30 Tulipa botanical Red Hunter
30 Tulipa Fosteriana Orange breeze
10 Tulipa greigii White Fire
40 Tulipa kaufmanniana Concerto
10 Tulipa portofino
20 Tulipa Prinses Irene
25 Tulipa Red Riding Hood
30 Tulipa Red Shine
10 Tulipa Triumph Gavota
40 Tulipa viridiflora Spring green

Til orientering - jeg har slett ikke tømt lagrene. Ønsker du deg en vitamininnsprøytning utover våren, er det nå lommeboken skal jobbe. Plantingen er ikke så arbeidsom egentlig, jeg gjør det på latmannsmåten:

Skyv bort jord på et område mellom stauder eller busker, ca. 10 cm dypt.
Hell oppi (mange) løkposer, det er ikke så nøye om løkene ligger riktig vei. De kan godt ligge helt tett.
Skyv jorden tilbake.

På bildet rett over her, er det hellt 40 løk på et område som er ca 30x30 cm.

Dagens fangst

2011-11-19T20:28:00.001+01:00

2 2x1 Frittilaria imperialis Rubra
2 1x2 Lilium oriental Casablanca
10 1x10 Tulipa Red Shine
10 1x10 Tulipa Maureen(+10)
10 1x10 Tulipa Mondial
10 1x10 Tulipa Couleur Cardinal
10 1x10 Tulipa viridiflora Mix
20 2x10 Tulipa viridiflora Doll’s Minuett
20 2x10 Tulipa kaufmanniana Concerto
25 25 Galantus 25 25 Narcissus Dutch Master 2.5 kilo (Una)
30 3x10 Tulipa White Parrot
40 2x20 Tulipa botanical Little princess
40 2x20 Frittiliaria Uva-vulpis
40 2x20 Tulipa Fosteriana Purissima(+10)
50 5x10 Tulipa viridiflora Spring green
50 2x25 Crocus botanical Ard Schenk
64 8x8 Allium albopilosum
70 7x10 Tulipa Sapporo
125 5X25 Crocus botanical Fuscotinctus
280 6x40 Frittilaria meleagris
345 23x15 Allium Purple Sensation

Dagens tur til Plantasjen på Nøtterøy ga uttelling. Bare så det er sagt - jeg har tenkt å dele Alliummer med to andre. Ellers ville vel dette vært i overkant. Især fordi Purple Sensation kommer igjen, og jeg satt 200 i fjor også. Nøtterøyturen var både alle disse løkene, og så et veldig hyggelig stopp på Teie. Synes fremdeles jeg er en idiot som kjørte videre, men det er jo ganske deilig å være hjemme litt innimellom. Men det spørs om det ikke er lurt med en snarlig retur :-) Det lengselsfulle ventebildet er fra Botanisk hage i Oslo i mai i år - det er en fryd å gå turer der. Særlig om våren.

Tomt for tomatsuppe! Jippi!

2011-11-14T13:12:00.001+01:00

		Det er malt i helgen. Trappen kan endelig gås i med åpne øyne. Ikke helt vidåpne ennå, men lett sammenknepne så detaljene ikke tar over. Mange strøk så store flater har skiftet ham. Når underlaget er ujevnt, er teip til tider verre enn ingenting. Jeg har noen timer med liten pensel foran meg, ja.

Utgangspunktet har vært utlevert flere ganger, i all sin ville forferdelighet. Her er et til – ovenfra.

		Grå med litt gult på veggene. Nøytral bakgrunn for mange bilder som skal opp her. Ganske mørk – den vil kreve litt lys, men jeg har en plan. En plan om gjenbruk av sengelamper fra et sykehjem.

Vegg: 4502 Y Trappetrinn: 4510 R50B Vanger/gelender: Cat Key Den mørkeste fargen er del av en kolleksjon der Fargerike ønsker å holde ncs-koden hemmelig. Håpløst opplegg!

Nå skal det tenkes og lures og prøves en stund. Bilder, belysning. Og kanskje litt justering av fargene. Det mangler fremdeles et strøk her og der. Det er jammen godt å ikke ha det travelt.

Søndag er ingen dag for blues

2011-11-13T09:15:00.001+01:00

"Det er mange måter å vente på. Jeg kan alle"

"De kan sitte på verandaen. Sitte i hver sin stol. Hvis det er skyfritt ennå, kan hun kle av seg. Dra t-skjorta over hodet. Sitte stille, helt i ro. Kle av seg i nesten ingen ting, lene seg bakover i stolen og la solstrålene varme kroppen."

"Man kjenner det når taket glipper. Men ikke straks. Kanskje er det sånn at ingen vet når det begynner. Begynnelsen er ikke et enkelt punkt. Den varer. Etterpå vet man det."

"Man kjenner det når taket glipper. Men ikke straks. Kanskje er det sånn at ingen vet når det begynner. Begynnelsen er ikke et enkelt punkt. Den varer. Etterpå vet man det. Men da er det for sent."

All tekst er fra Laila Stien, Veranda med sol. 2003

Fredagsmorrablues

2011-11-11T09:51:00.001+01:00

Delphi har hatt stevnemøte med Leo på morgenkvisten.
Jeg har hatt en opplysningsutveksling med NAV.

Kjenner at jeg er småirritert fremdeles, og lurer på hvorfor man krever opplysninger på skjemaer, når man har de opplysningene man trenger.
Og hvorfor man trenger underskrift på papir med blå eller sort penn, når ingen av opplysningene er nye, bortsett fra de som kan sjekkes på gule sider.
Legeerklæring må man ha. Men det hadde kanskje vært likegreit å tenke selv? MEen min har ingen kjent medisinsk behandling, ingen kjent årsak -- hva kan legen si som ikke jeg har fortalt henne? Men joda, jeg har selvfølgelig ringt og fortalt og hun har skrevet ned og kanskje sendt til NAV allerede. Men - misbruk av tid både for henne og meg, og NAV, for den saks skyld.

Men soloppgangen er fin.

Og snart er det 11:11, 11.11.11

Og kanskje jeg kan skaffe litt maling i dag også - om jeg bare kunne bli ferdig med irritasjonen over skjemaene.

Neste lille skritt

2011-11-10T17:41:00.004+01:00

Nå er endelig all tapeten nede fra veggene i trappen. Det er litt vondt å gå ned nå, som å stige ned i torotomatsuppekjelen. Med andre ord, tid for planlegging.

Det er ingen vinduer, bare kunstig lys, og det skal henge bilder der. Jeg var innom Nasjonalgalleriet her om dagen - det er en fabelaktig utstilling av Sveitisiske Helter der: Klee, Giacometti, Holder. Og flere "nye", i betydningen ukjente for meg, blant annet én jeg ikke husker navnet på, men som det så ut som hadde vært med på en av Klees mange turen til Nord-Afrika. Rosa og palmer. Nydelig, og spennende å se det litt annerledes enn på Klees karakteristiske måte. Det var avsporingen, poenget er at salene var malt i en gråfarge som jeg ikke fikk tak på, men gjerne kopierer. Den skiftet med lyset, og fremhevet bildene i trerammer på en god måte. Jeg har sendt en epost og spurt om de har en fargekode på den. Det har de sikkert, men det er kanskje mindre sannsynlig at de gidder å gi meg den.

Uansett, grå vegg skal det bli, og kanskje noen elementer av farger som ligner fersk fiken. Men grå.... det er så mange. Og de har så vanvittige navn. intetsigende navn, for en som elsker NCS-systemet. Nå henger det lapper her og der, og i morgen er det forhåpentligvis energi til å male noen prøvefelt. Jeg gleder meg!

I serien "Planter som skulle vært plantet" dukket det opp en liten sak i kjøkkenvinduet. Den er steindau, men bare over vannet. Det er en krøllepil fra Magnus på Askøy, og jeg vil veldig gjerne at den overlever. Jeg får sikkert en ny om jeg stikker innom ham, men det er ytterst sjelden jeg er forbi. Det er minst 10? år siden Offentlige servicekontor-prosjektets Askøyturer. Men skal jeg få fulgt Kjerstis haveforvandling, kan det ikke gå 10 år til neste tur. Men iallefall, jeg vil gjerne at denne stiklingen overlever. den er fin under vann. Der er det både røtter og grønne blader. Ikke helt greit sortert i forhold til plantingen, men det er et mindre problem. Spørsmålet er - skal jeg sette den i jord før vinteren, eller skal jeg la den vokse videre inne. Jeg har bare denne ene, desverre, ellers kunne jeg bedrevet risikospredning.

Vått og grått, men fremdeles høst

2011-11-04T20:12:00.000+01:00

På denne tiden i fjor var det vinter. Iskaldt. Nå er det fremdeles muligheter for noen uteaktiviteter, fortrinnsvis med gummistøvler. Her er siste delen av stenkanten rundt plattingen ferdig. Og alle lavendelene står og venter på en midlertidig plass - midlertidig frem til det kommer en grusgang a la Ninni. En vakker dag kommer den!

Det dukker fremdeles opp planter når jeg går mine runder. Da jeg lette etter stigen i formiddag, fant jeg to store, fine Austinroser. De skal til pers i morgen. I dag er det bare tittedag. Stille og rolig.

Det går rolig i haven for jeg har vært på jobb noen dager igjen. Havens udiskutable førsteprioitet har måttet vike for viktigere ting. Vanskelig å vurdere hva som er morsomst, mest interessant, mest lærerikt - men det er ingen tvil om at jobb oppleves som viktigere. Der haven er et sted der jeg selv må tillegge den mening, er deltagelse i arbeidslivet meningsfullt i seg selv. Når jeg i tillegg har en jobb som åpner og tilrettelegger, da skal være takknemlig. For det er ikke vanlig!

IA-avtalen er 10 år i disse dager, og det arrangeres konferanse om langtidsfravær. Men vi som står midt oppe i dette uføret, er ikke invitert. Det er politikere, byråkrater og konsulenter. Hvor ble det av brukermedvirkningen? Anna Tostrup Worsley har skrevet kommentaren Ingenting om oss uten oss

Min arbeidsgiver er en IA-bedrift. Men den er mer enn det. Den er mer tålmodig enn den hadde trengt å være. Dette er ikke første forsøket mitt på komme tilbake, men jeg får likevel sjansen igjen. De fleste langtidssyke ender raskt opp uten arbeidsgiver, og da er veien tilbake uendelig mye lenger.

Arbeidstrening heter jobben nå. Den er et tiltak, på linje med det andre tiltaket i min plan. Det andre tiltaket er "Pusle i hagen", slik NAV-damen formulerte det. Siden det er alt jeg har kunnet klare i mange år, har det stått i planen helt alene. For for ME er det ingen behandling å få. Jeg har skrevet om hvordan hverdagene har vært, og tildeles er, for meg her.

Arbeidstrening er jobb uten lønn, men med fortsatt AAP. Med den usikkerheten rundt hva jeg kan, hvor lenge jeg kan og om dette er noe varig, er det veldig godt å ikke føle forpliktelsen gnage. Motivasjonen er jo tilstede, men med min ME er det aller første budet å ikke-gå-over-grensen. Det straffer seg, alltid. Når jobben min ligger et godt stykke unna, blir det en dyr trening. Jeg har ingen rett til fragdrag for utgifter, ingen støtte til reisekostnader. Jeg har heller ikke noen feriepengeopptjening, så om dette skulle gå bra, og jeg kan klare å jobbe når sommeren kommer neste gang, har jeg krav på ferie, men ikke på lønn. I motsetning til om jeg hadde vært arbeidsledig på dagpenger. Dagpenger er til forskjell fra AAP feriepengeopptjenende. Etter mange år med redusert inntekt, er det lite sannsynlig at økonomien tillater en måned uten inntekt. Det skal nok gå på et vis, men denne typen "feil" i systemet, løsninger som fungerer MOT å få oss tilbake i arbeid, snarere enn å trekke oss inn, er eksempler på innspill man går glipp av når brukerne ikke blir hørt.

Det kommer en vår. Snart. Med eller uten jobb. Men definitivt med vårblomstring. Her ligger det 150 Iris reticulata i de moteriktige "swirl"er og venter på at vinterteppet skal gå opp. Jeg håper kombinasjonen Purple Gem og J.S. Dijt skal muntre opp i vårløsningen.

Det mørkner fort, det er på tide å gå inn på kjøkkenet og lage espresso. Av den italienske typen. Nå som hverdager og helger lenge har vært like, er det litt rart, og ganske deilig, å tenke at NÅ er det helg. To dager med fri som jeg kan bruke til å bare la humla suse. Meningen i fridagene kommer av seg selv når det er noen jobbedager å sette dem opp mot. Selv det å sitte og gjøre ingenting blir annerledes. Kaffetid!

Oktober

2011-10-31T23:12:00.001+01:00

Det er lite som kan konkurrere med en skikkelig soloppgang. Det måtte være en solnedgang, men det har jeg ikke så let tilgjengelig her på A-siden av fjorden.

Oktober har ribbet den røde lønnen for blader, men den er likefullt et verdig blikkfang i haven

Og i morgen sier Yr at det skal bli et lite solgløtt på morgenkvisten, da blir det kanskje nye farger

Mange flere flotte oktoberbilder finner du på Petunia fotokalender-2011-oktober

Ferdig! Å nei

2011-10-31T16:44:00.002+01:00

Det begynte så bra. Soloppgangstur på morgenkvisten. Kajakkene var heldige i går, og fikk seg en uventet liten runde.

I dag har jeg forsøkt å plante de siste plantene. De tre kassene kom i jorden, og seierkaffen ble inntatt! På seiersrunden ble det oppdaget nye potter med planter. Tilbake til start.

Denne rutinen ble gjentatt 3 ganger. Det dukket opp kasser og potter, trær og småplanter. Nå begynner det å mørkne allerede, men jeg har fått de fire siste clematisene i jorden. Gleden var stor over å være planteajour!

Men da jeg skulle sette bort trillebåren, fikk jeg øye på en kasse med 12 små mispler. Så lenge var Eva i paradis. Eller var det Adam? Det var iallefall ikke meg. Så i løpet av natten må jeg finne et lurt sted å sette opp tre meter hekk.

Tidlig en søndags morgen

2011-10-23T10:07:00.000+02:00

Og eg var sorg og heldt til i ei hole.
Og eg var ovmod og bygde attum stjernone.
No byggjer eg i næraste treet,
og um morgonen når eg vaknar,
trær fura gull på nåli.

Olav H. Hauges dikt Og eg var sorg, fra Dropar i austavind, 1966
Bilder fra verandaen
Kanskje det blir en fin dag

Tid for roser

2011-10-13T09:29:00.000+02:00

Tid for roseplanting, om jeg skal presisere. Tilbudet på Rom om 10 roser til 250.- resulterte jo i 20 roser her for noen uker siden, og det var ikke tomt for uplantede roser før det heller.

Det har vært besøk i Strandhuset siden i går, og gjesten, hunden og jeg var på "langtur" bortover Kyststien. Det er lenge siden jeg har gått helt til Borreparken/Nasjonalparken/Vikinghaugene/Steinbrygga, og det var overveldende nydelig. Sol, stille, hyggelig, myk skogsti. Mere!!

Planteøkten startet derfor litt sent. Jeg skulle gjerne hatt noen timer til, men den rosa himmelen sluknet allerede i syvtiden. Det er tidlig, uvant tidlig. Sypressen er opplyst, det hjelper litt. Uterommet blir ikke helt borte.

Helena Hybrida, Bonita - og Lea Renaissance, Alberic Barbier, Louise Odier og Alchymist er plantet i bakkant av plattingen. Forhåpentligvis er de skjermet bak svillene, men jeg vet ikke helt hvordan det fungerer. I verste fall får de all fukten fra jorden bak og blir stående i en isblokk når telen kommer. Da vil det neppe være liv i noen av dem til våren. Men i beste fall står de skjermet og får varme fra plattingen når vårsolen varmer, og kommer som skudd i mars - sa optimisten. April, da. Eller mai, kanskje. Av en eller annen grunn ble det mye klatreroser. Og de har strengt tatt ikke noe å klatre på. Det kan hende at underbevisstheten driver å planlegger en vegg, eller to, og noe slags takarrangement inni kroken der. Det skulle iallefall ikke forundre meg.

Etpar meter lenger bak, inntil verandamuren, kom flere roser hjem til jorden i dag. Eglantyne, Abraham Darby, Geoff Hamilton og Kew Gardens står nå på pent på rekke. Det er plass til etpar til, og jeg tror det må noen tøffere roser ytterst mot vinden og barlinden. Noen canadiere, kanskje? Dessuten er seks flotte, hvite månedsjordbærplanter som jeg fikk med meg hjem fra Anne i går satt ned som en fortsettelse av rekken av mine egne frøsådde. Ulike typer, sa Anne, så det må vel en smakstest til. Hvite månedsjordbær er en effektiv hekk foran rosene, og små og store gjester plukker fornøyde noen "kart" nå og da.

I morgen må jeg finne plass til seks roser som skal bli et gul-oransj-aprikos-rosebed. Graham Thomas, Golden Celebration, Charles Austin og Molineux. Mellom småhusene er et perfekt sted, men siden de begge må restaureres, er det litt teit å sette dem der. Ventebed er en mulighet, men de er jo så fine at jeg gjerne vil ha dem i gang noe sted. må vel gå en tur rundt haven og finne ut hvor det skal spas bort gresstorv.

Noen flere klatreroser står og tripper. Generous Gardener er nydelig, og jeg har gjort to forsøk før. Begge gangene er det bare skudd fra grunnstammen som har kommet opp etter vinteren. En lun plass.. Hmmm Pink Cloud venter også, sammen med noen jeg ikke engang husker navnet på lenger.

Heritage, Evelyn og Ispahan står klare til å bli plantet i Austinhekken over gaten.

Det er egentlig bare å begynne. Gradestokken strekker seg mot 10, kaldeste i natt var +4. Men solen kommer. Den har kommet en god stund nå, jeg var oppe og ute med kameraet litt over syv. Men det er ikke rare varmen i den så tidlig lenger.

Soloppgang over Moss og Jeløya. Jeg liker å tenke på røkskyen som Østfoldbanen i dampvariant som skynder seg mot byen.

Strategi 2

2011-10-08T19:20:00.000+02:00

Når det ikke hjelper å ignorere utviklingen lenger, må selv jeg innse at det haster med å få plantene i jorden.

Dette bildet er fra slutten av juni

Og slik så det ut før denne helgen etter en dryg lukesjau.
Med andre ord - det har ikke skjedd noe som helst! Bortsett fra at det er en dam der, da ;-)

Fredag strømmet det på - med stener og planter. Noen har lapper, andre hadde jord, noen hadde begge deler og noen ingen av dem. Det blir spennende - både å se hva som overlever, og hva det er. Mange av småingene er Magnarplater, Marianplanter, hagelagsplanter og tja - hva het han - den snakkesalige gartneren på torvet -- iallefall plantene fra forsommerens Sortlandstur.

Og sibiririsene fra en import i våres. De ble delt og pottet etter alle kunstens regler og har stått og hoppet i pottene sine og lurt på hvor de skulle tjenestegjøre. Svaret er altså en iriseng med skifertråkkheller langs nordsiden av dammen. Etpar klematiser står bak den største stenen - der var det dypest jord. De skal begge blomstre på fjorårets og årets skudd - så er jeg heldig blir det blomstring rundt stenene både sent og tidlig. Piilu og Nelly Moser. Jeg tror det blir mose over damdukkanten, og kryptimian mellom irisene og hellene. Kanskje det er småtimian på salg nå, eller er det noen som har litt eller mye til overs?

Og flere stener i dammen så duken holder seg der den skal, må til.
Og mer bladplanter som gjør litt av seg og holder form og farge lenge. Alunrot, skumblomst og mellomformer av disse står på ønskelisten.

Om det er riktig at det er opphold til 12 i morgen, blir det kanskje plantet ferdig/mer denne helgen - det hadde vært veldig fint. For nå er jeg i den heldige situasjonen at mye av uketiden brukes til jobb og ikke i haven. Det er absolutt fremskritt - selv om det ikke er årntli' jobb, men arbeidstrening - og ikke full tid, men litt. Men det ligner -- en duft av et vanlig liv!

Klikkbare bilder - om du vil se detaljer

Gratulerer Tomas Tranströmer

2011-10-06T20:25:00.001+02:00

Orkidéerna.

Tankbåtar glider förbi.

Det är fullmåne.

Også tålmodigheter har en grense

2011-10-03T11:59:00.002+02:00

Da jeg flyttet inn var denne gangen full av gild pusetapet i gull og lilla. Siden jeg ikke er såå glad i gilde tapeter, ble den revet ned, og siden har trappen stått der. Kledd i gul tapetunderlag med Klee-plakater på.

I går fikk jeg nok. Frem med en avlagt baderomssprayplastdings, fyllt til randen med varmt vann. Dusj og skrap! Og frem kom den nydeligste sommerdag. Blå himmel/hav, med elektrikertapebåt og ditto fisk.

Fondveggen, om man kalle den det, er i frisk tomatrød. Opplagt for kontrastens skyld. Og ikke usannsynlig at den er symbol på selveste solen!

Det er litt i overkant på en vanlig oktoberdag.

Sparkelremsen hadde krøllet seg, men kunne heldigvis rives av. Bak er det plater, og bak der er det sannsynligvis rupanel. Jeg liker rupanel. Men i et lite 50-tallshus er rupanel i trappen kanskje litt vel jålete?

Det er lagt en ledning ned langs hele trappen. Skikkelig stygt! Jeg ble glad da jeg så at den bare går til en rullestolheis som er fjernet - jeg kan ganske enkelt bare rive den bort. Kursen trengs sikkert til noe annet - vaskemaskinen eller no. Supert!

Og planen videre? Enn så lenge er det hvitmalte plater. De platene som er der. De er ganske hele, trenger bare litt mer vask og litt hullsparkling. Rekkverket må få en farge - jeg fant en fin rødaktig sort på Høybråten. Den kan jo prøves, iallefall. Men det er jo helt åpent ennå -- jeg kan komme over noe veldig tiltalende før neste gjøre-nok-inne-inspirasjon kommer settende.

Jeg trenger en trapp til å bruke i trappen. Det må da være noe enklere enn å bygge stilas? Hva bruker du når du skal helt opp i krokene i trapperommet?

Skogen, den andre høsten

2011-09-29T22:50:00.000+02:00

Skogen ble initiert i fjor høst, av ren nød. For mange planter, og for lite bed. Omtrent som nå – rart det der!
Ved gjerdet i syd er flere og flere busker og trær samlet. Ikke etter noen spesiell plan, og jeg er klar over at mange av innbyggerne her må flyttes litt på etterhvert som de vokser seg til. Noen kan bli altfor høye; jeg har skarp redskap tilgjengelig for å tukte dem. De to valnøtt-trærne, for eksempel. De ble plukket som nøtter i Botanisk hage i Oslo på min aller første Hagegale utflukt, spirte og vokste opp nord for Oslo før de ble donert til Strandhuset i sommer.
I forgrunnen stenbeddet – en videreutvikling av Høybråtens flyvende stener, som igjen var resultat av en meget inspirerende have på Toten for eeh … mange år siden. Selve jernbeddet ble funnet på årets første sopptur, over på “are sia” av fjorden – da var det lite sopp, men desto mer bed. Fraktet i en Toyota Yaris – en meget stor, liten bil som kan det meste! Dette beddet demonteres for hver gresklipping, men gror plutselig opp igjen.
Med god hjelp har jeg satt opp noen stolper for klatreplanter i håp om å få litt høyde fort. Villvin fra Sigrid, pipeholurt fra Ståle og fra Høybråten og en ganske vill rose fra Sandefjord. Tilsammen håper jeg de vil klare å lage en illusjon av et tak også før de får hjelp av de kommende trærne. De fleste av dem vokser tregt og blir nok ikke problematiske for naboens utsikt på mange år. Og som nevnt, klipperedskap er tilgjengelig.

Variegerte trær – etpar bjerker, lønn, bøk, mini- og mikrosyrin og etpar feilplasserte gress. Forsøk på nærbilde av benveden – de samme nydelige hengefrøene som vingebedved, men den tykke frøhamsen ser ut som en stjerne. Inspirasjonen til denne kommer fra Hagen på Syverud. Det er litt plagsomt at det liksom er ventebed overalt – innimellom det som er plassert der “med omhu”. Kanskje det er sånn det blir i skoger?

Hva denne lille gulblomstrede heter er litt uklart. Heliopsis helianthoides "Lorraine Sunshine" er en mulighet, men lappen er vekk. Hva som står bak den, med de store bladene er også helt navneløst. Ugress, eller gull? Pluselig en dag er det noen som vet!

Den grønne parykkbusken har adoptert røde blomster. Både den og den mørke kameraten har vokst mye i år, jeg håper på blomstring et annet år. De er jo helt fenomenale med parykk, men jeg har ikke sett parykker i Norge. Er det noen erfaringer ute og går? Det er altså Cotinus coggygria “Royal Purple” og “Golden Spirit” jeg har. På min vei over internett i dag, så jeg et Smoke tree med mørkt blågrønne blader med rød kant. Jeg turde ikke se om jeg kunne finne navnet..

Ellers er det mye mer gress enn planen tilsier. Noen som trenger gresstorv? Kan hentes når som helst. Kvadratmeter etter kvadratmeter

Sommerdag med håp, eller ikke!

2011-09-27T22:18:00.000+02:00

Å, tidleg ein morgon trur eg eg skal leva i all æve!
Eg er hyld i mitt glade kjøt
som graset er hylt i sine grøne skyer.

Når eg ris or sengi, der eg drøymde
um lange ferder framum slott og koleldar,
ligg soli lukkeleg på knei mine.
Eg leid og levde gjenom denne natti,
lauga i myrkt vatn, som eit grasblad.

Dei kraftige bladi på askløni,
dukkar i vinden, lokkar oss å kverva
ut i rømdi si villmark,
der me skal sitja ved foten av ei plante
og leva i all æve som støvet.

Robert Bly, gjendiktet av Olav H. Hauge

En flott sommerdag. Med badegjester, riktignok av typen med fjær, i dammen. Det var noen med pels også, de våte sporene går avslørende over plankene.

I dag har jeg endelig fått plantet. Mest geranium, navnløse, og kassene med planter uten jord. Ikke noe sjakktrekk å la dem stå sånn jordløse i uker, men det er livet (og kanskje døden) for planter i en ME-have. Blir de ikke prioritert, så blir de ikke prioritert. Sånn er det med den saken. Stauder er heldigvis snille sånn - de kan se så tørre og døde ut at det blir litt trist, men neste år stikker det likevel lysegrønne skudd opp i lyset. (dagens trøst)

Veldig somrete dag. Varmt. Hyggelig med besøk på verandaen. Flere ganger i løpet av dagen. En dag som gjør livet lett å leve. Dessuten kom det en ny ME-undersøkelsesrapport i dag. 67 % av ME-pasienter blir bedre av cellegift. Kanskje noen er på et spor denne gangen? Jeg kunne ønske jeg slapp å forholde meg til alle de kanskje-gode nyhetene, og kunne sitte uvitende til det kom en hvitfrakk med en bli-frisk-i-en-fart-tablett.

Da hadde jeg sluppet å lese kronikker om at man bare kan la være å velge å bli ufør, for eksempel, jf. Aftenposten i går. Som om det er noen ønskesituasjon å miste en vegg i livet sitt. Jeg kommer aldri til å forstå hvordan folk som tror at noen ønsker seg en tilværelse uten jobb er skrudd sammen. Tror de det er stas, som om man har ferie som ikke slutter? Ser de ikke at syke mennesker uten jobb ikke har det spesielt kult? Tror de det er enkelt å produsere en mening med livet som er sterk nok til at man står opp hver morgen selv om det gjør vondt, gjør ting så mye man klarer, og tviholder på håpet om at én dag, kanskje i morgen, skal det bli litt bedre, kanskje ...kanskje det engang skal bli normalt igjen, slik at man kan få

livet sitt tilbake.

Dansen går med små småbitte skridt

2011-09-26T22:02:00.001+02:00

Dette er en logistikkoppgave. Tiden er knapp, det er om å gjøre å få plantet alt som venter. Særlig det som står uten jord på føttene. På baksiden av “åsen”, ved siden av ventebeddet og ned mot den fiine, hvite porten, hadde jeg i sommer “lagt fra meg” en masse geraniummer. Nå var deres tur kommet. Fort gjort, sikkert, bare å putte dem i jorden. Men så enkel er ikke verden.

Helt til venstre er før-bildet. En haug som siger nedover, stener ved foten, som i løpet av sommeren er blitt helt tilvokst med skvallerkål siden man ikke kan kjøre med gressklipperen på grunn av stenene. Sprø, hvite røtter som danner et tett nett rett under bakken. Og helt ned til Kina. Jeg har spadd vekk trillebår etter trillebår med infisert jord. Drittjobb!

Jeg skal aldri la sort jord ligge ubeplantet i månedsvis mer. Aldri.
Er det i det hele tatt noen som tror på sånne utsagn mer??

Etter jordfjerningen er det lagt knekkheller. Med gressklipperhjulkjørekant. Og lagt opp stener for å holde på jorden. Eller sanden, alt ettersom. Og endel av geraniummene er plantet. Det er rusten geraniumkunnskap her nå, men de mange ser ut som oxonianummer. Og de er store nok for deling. neste år, når de blomstrer, er det på tide med litt hjelp til identifisering. Hører dere, dere som kan?

Og innimellom er det plass til mer – jeg håper morgendagen inneholder aktiv planting. I mellomtiden er jeg veldig stolt av de siste dagers 1000 små økter.

Havedesignlæring nummer en: Det er helt utrolig hva en definert kant kan gjøre med et område! Nå er den delen av haven plutselig blitt … have. Og det lenge før jeg er ferdig. Har allerede fått noen idéer til hvordan den andre siden av gangen fra plattingtrappen og nedover mot porten kan se ut. Akkurat nå handler det om gress.

Ps: Sprederen står på. Det var tørt for geraniummene. Og det er meldt noen dager sommer fremover.

Ps2: Om noen lurer på tittelen, er den fra en gammel dansk visehelt – Trille.

Svake menn'ske, jeg si'r - svake menn'ske

2011-09-20T22:00:00.001+02:00

Det lille pumpehuset har gått til finalen i Moseplassens bygg-i-hagen-konkurranse. Du kan gi din stemme ved å følge denne lenken til stemmeposten på Moseplassen

Presentasjonen av huset finner du her

Facebook er farligere enn man tror. Bogrønt Rom la ut tilbud på veggen sin. Jeg bare måtte ut med bilen - kjøleskapet var tomt for melk, og uten kaffelatte er jeg fortapt. Nå viste det seg at jeg var fortapt da jeg satt meg i bilen også. Det er altfor kort ut til Rom. Vanligvis er det helt ufarlig, de holder så stive priser der at jeg mister kjøpelysten. Men når de solgte ut restlageret av roser til 250 for 10. ....Fortapt. Jeg nevnte det?

Dette er listen. Jeg håper å få avsetning på endel av disse som klarer H 6-7, men det blir nok noen igjen til meg også. Mer gult enn det har vært på lenge – gule, oransje og aprikosfargede roser skal få en sjanse. den ene Golden Celebrationen som står her nå, har vært helt fantastisk. Kronprinsessen også. I det hele tatt – ikke lenger bare rosa roser!

Graham Thomas	Austin	Gul, duft, 120, R, H4
2x Golden Celebration	Austin	Gul, duft, 100, R, H4
2xCharles Austin	Austin	Aprikos, duft, 150,
Evelyn	Austin	Aprikos, duft, 90, R, H5
Moulineux	Austin	Gul, duft, 70, R, H4
Jens Munk	Kanada	Rosa, duft, 150, R, H7
Alexander Mackenzie		Rød, 120, R, H6
Henry Hudson	Kanada	Hvit, duft, 70, R, H7
John Cabot		Rosa, 120, R, H5-6
David Thompson	Kanada	Rosa, 120, R, H6
Bonita Renaissance	Poulsen	Oransje, duft, 120, R, H4
Lea Renaissance	Poulsen	Lavendel, duft, 100, R H4
Alberic Barbier	Barbier	Gul, duft, 300, R, H3
Alchymist	Kordes	Gul, duft, 300, S, H3
Louise Odier		Rosa, duft, 150, R, H5
Helena Hybrida		Hvit, duft, 400, S, H4
El Arena		Rosa, duft, ?, S, H4-5
Comandant Beaurepaire	Moreau-Robert	Rosa, duft, 120, R, H4

Litt haveplanlegging

2011-09-18T17:27:00.002+02:00

En sur og våt høstdag. Det er litt opphold innimellom, og jeg har vært ute og plantet det som hastet mest. Noen av klematisene som står på vent, ble puttet ned i jorden også. Og jeg følte meg veldig flink.

Og som det pleier å gå. Først når en plante godt er kommet i jorden, får jeg en god idé om hvor akkurat den burde ha stått.

Jeg har endel magnoliabusker som venter på planting. Ikke helt enkelt, for de bør stå lyst, lunt, fuktig og et sted jeg lett kan nyte dem i blomstringen på våren. Sånne plasser kryr det ikke av i min forblåste have. Men om jeg firer litt på alle kravene, bortsett fra kravet om å se dem, er plassen rett i syd, mellom huset og naboens stygge garasjemur, det beste jeg kan finne. Aberet med en sentralt plassert magnolialund, er at den er lite spennende utover sommeren og høsten. Og ved klematisplantingen fikk jeg den (kanskje) gode idéen med å plante klematis som kan vokse opp i magnoliaene og blomstre på sensommeren og utover høsten.

De aktuelle er gruppe 3-klematiser, de som blomstrer på årsskudd og skal klippes helt ned på våren. Da vil de ikke ødelegge magnoliaenes blomstring med masse grener. Så nå starter jakten på de riktige klematisene. Jeg plantet selvfølgelig nettopp Rouge Cardinal bak jernebanesvillekanten rundt plattingen. Den kan med fordel byttes med en gruppe to, som har en tidlig blomstring i tillegg til den sene. En Hagley Hybrid står i ventekassen. Det gjør også Justa. Jeg innser at jeg trenger en liste over klematisene som står og venter - og de som nettopp ble plantet, så jeg kan se hvilke som er i de ulike gruppene og få fordelt dem. Jeg må en tur ut - og nå regner det selvfølgelig.

Etter en våt tur…. Disse fant jeg, men jeg tror det må mangler noen. Nok en oppdatering følger i bedre vær!

Jeg er en flittig bruker av Clematis on the Web, en database over klematis som vedlikeholdes av Universitetet i Hull. Den anbefales! Opplysningene gjelder engelske forhold, men min erfaring er at høydeangivelsene passer ganske godt med hva klematisene blir her også.

Dette er clematislisten. Det er tydelig nok å ta av, så den mørkerøde kardinalen kan bli stående ved plattingen.

	Bleikity Ariol, Blue Angel	3-4 meter, hvorsomhelst	3
	Rouge Cardinal	2-4 meter, helst sol	3
	Dr. Ruppel	2-3 meter, sol	2
	Piilu	1,5-2 meter, sol	2
	Nelly Moser	2-4 meter, halvskygge	2
…Texensis	Uten lapp, muligens Princess Diana	2-2,5 meter, sol	3
	Warzawa Nike	2-4 meter, hvorsomhelst	3
	Ooh la la 2	0.5-1 meter, sol	2
	Empress	1,5-2 meter, ?	2
Patens	Hybrida Sieboldi	2,5-3 meter, ?	2
Viticella	Polish Spirit	3-4 meter, hvorsomhelst	3
Viticella	Madame Jules Correvon	2,5-3 meter, hvorsomhelst	3
Viticella	I am lady Q	2-2,5 meter, hvorsomhelst	3
	Mary-Claire	2-2,5 meter, hvorsomhelst	2
Viticella	Alba Luxorians	2,5-3 meter, hvorsomhelst	3
	Edward Prichard	1,5-2 meter, sol, duft	3
	Pink Fantacy	2-2,5 meter, hvorsomhelst	3
	Hagley White	Har fin lapp, men jeg finner ikke denne noe steds
	5 uten navn fra Høybråten…

Pakkedag

2011-09-16T00:05:00.000+02:00

To pakker i posten. Knoller og iris. Det er til å bli glad av. Både nå og til våren og utover sommeren. I morgen tidlig er det planting.

Pakke 1:
Crocus alatavicus
Anemonella thalictroides
Colchicum Waterlily
Trillium undulatum 2
Trillium Small white grandiflorum 3
Trillium sulcatum 3
Trillium recurvatum 2
Trillium erectum f. blandum (beige) 3
Trillium luteum 3
Paeonia intermedia
Hepatica asiatica ssp. asiatica 2
Corydalis malkensis 2
Lillium martagon v. pilosiusculum
Fritillaria meleagroides
Sisyrinchium douglasii album

Pakke 2:
Iris Total recall
Iris Eternal bliss
Iris Black is black
Iris Arctic fox
Iris Alaskan seas
Iris Blue suede shoes
Iris Suky
Iris Cajun rhythm

Et verdig byggverk

2011-09-13T22:03:00.000+02:00

Pumpehuset er ett av en hel serie småhus til havebruk

Når man har dam og pumper og lys og renseanlegg, blir det ofte mange stygge plastsaker som skjemmer haven. I min forrige have bygget jeg et lite hus i to etasjer til plastskrammelet. I første etasje sto en utestrømtrommel, kontakter og trafoer i noe som engang var en pen rekke men etterhvert lignet mer på spagetti, og annen etasje sto renseboksen og UV-lyset. Vannet ble pumpet opp fra dammen, gjennom første og anen etasje, ned gjennom lys og filter og ut på planken.

Huset er bygd av restematerialer. Biter av 2x4 er reisverk. Taket er impregnert, veggene er rupanel og planken som vannet renner ut på er rekved fra Dønna. Klart det er viktig å ha et gjennomtenkt materialvalg. Taket er et lokk som kan tas av, og den ene av veggene i første etasje er bare festet med vingemuttere så den lett kan tas av. Sant å si kom aldri vingemutterne på plass, de ligger fremdeles i posen sin i kjelleren, men det virket med bøyde spiker også.

En veranda, vestvent, men en flygende beboer.

Også planken har “folk” på – til besøkende småbarns fornøyelse. "Folkene" kommer til sin rett når mørket faller på...

Vanngardinen med lys på er noe jeg virkelig savner, og heldigvis er mulighet der for å kopiere meg selv. Idéer er jo fritt vilt, og hensikten til Moseplassens samling av byggverk.

Og bare for å ha nevnt det, pumpehuset er så langt det eneste av småhusene som er realisert. Men det er rett før det kommer et til...jeg kjenner det på meg !

Alle bildene er klikkbare. Ikke alle bildene er tatt av meg, og derfor er det fint om du ikke gjenbruker dem.

Og bakom synger svanene

2011-09-06T17:52:00.000+02:00

Echinaceaene briljerer foran Strandhuset nå. Mac and cheese, årets nyervervelse fra Vegge i forgrunnen.

Desverre står de akkurat der gjester parkerer, men vi ser dem jo fint fra haven. Jeg hadde håpet på flere nye i blomst, men barrot solhatter er ikke noe sjakktrekk. Neste import skal være planter eller plugger - jeg er helt ferdig med barrot! Fint om noen minner meg på det. Jevnlig.

Blomkarsen er ivrig i varm regnsommer. Nå i september har veksten tatt helt av, og de knallgule blomstene titter frem blant småtrær og busker inne ved sydgjerdet. Erteblomstene er også sene, men når jeg ikke får dem i jord før langt utpå sommeren, har jeg ikke mye å klage på. Bare notere at sikkert er lurt å plante dem ut tidligere, eller kanskje rett og slett så dem ute. MariO anbefaler det, og hun har som regel rett. En Kirengeshoma palmataknopp og en sommerblomst kjøpt som plugg på Plantasjen i våres. Jeg fikk aldri med meg navnet. Astrantia major med senblomstring og Sanguisorba sammen med en selvsådd cosmos.

Dette er et skogventebed. Alt står for tett, men småtrærne ser ut til å trives. Her er to Betulaer, en hvitbroket og en sortstammet og rødbladet bjerk. En rosa Hydrangea og en Euonymus jeg ikke husker navnet på. Den er mer oppreist og har enda finere frøstander enn Euonymus alatus. Flere ulike brokede lønner, Acer og en rødbøk, Fagus sylvatica tricolor. Ser du veldig godt etter, er det både mini- og mikrosyrin sammen med staudene i forkant. Må for all del ikke blandes med gress og ugress, som må kommet til ved bildefremkallingen.

I "skogen" står en Geranium wlassovianum. Den udmerker seg i år: har blomstrer siden tidlig juni, dekker snart 4 m2 og vever seg pent inn i de andre plantene. Den var nydelig i våres også - en rund tue med lodne blader før det var noe annet som hadde kommet i gang. Geraniumen har selskap av ulike Sanguisorbaer, tror det er en kommende dille. Noen kom fra Danmark i fjor, og jeg fikk en nydelig Sanguisorba obtusa på et hyggelig havebesøk tidligere i høst. De er hvite også - og det er flere som henger. Mmmmmm. Rhododendronen, de blå som jeg fikk av Ståle i våres, blomster igjen. Like nydelig klarblå som sist. Det er ekstra velkomment med uventede farger.

Mer av denne samme Hydrangea paniculata Vanilla Fraise som var på et tidligere bilde. Jeg er svak for den, tross fargen. Den forsøker å gjemme seg bak en liten Miscanthus. Mer wlassovianum mellom stenene.
Det vokser sopp i frukttrestammen - sikker god mat for den rustne fuglen Mathias.

Av de ni klematisene som ble plantet mot vannet, har syv vært oppe og fortalt at de er i live. Ikke alle like overbevisende, men salttestingen fortsetter. Viticellaene er i en klasse for seg, men Princess Diana er den nydeligste. Hun vokser som et uvær og setter knopper så det er en fryd.

Nå blomstrer de store Miscanthusene. Denne fikk jeg også av Ståle, men er usikker på navnet. Bladene har langsgående striper og bøyer seg 90 grader utover så gresset nesten ser ut som en busk. Stilkene har røde felt.

Det var et leven på langgrunnen i dag. Det er høyt vann og skarvene kranglet som tørkeplassene. men det var svanene som tok oppmerksomheten. To par, og masse krangling. Skulle likt å vite hva som sto på.

Her er to av dem i ferd med å gå på vannet.

Løv

(En fagmands kommentar til naturlyrikken)

Min havemand mælede nu i oktober:

Det gleder mig inderligt årligt i maj

at høre dem hylde i muntre synkoper

det brusende løv som igen er på vej.

Dén lyriske hyldest til løvet, De klemter,

er nesten så køn så man selv græder blæk.

For - Gud, hvor man føler, det ikke er Dem der

skal rive det sammen og køre det væk.

Piet Hein

Bildene blir større om du klikker på dem

Morgenstemning uten Grieg

2011-08-22T12:15:00.002+02:00

Jeg blir ikke lei. Hver eneste morgen er den der i en eller annen variant -- denne utsikten fra PCplassen jeg har valgt. I dag var det disig sol, som sakte ble klarere. Det blir ensforming, og for noen kanskje kjedelig, men jeg blir aldri lei.

Etter 1000 åpne hager har jeg tenkt endel på de spørsmålene jeg fikk. Noen var av det greie slaget - hva heter denne? og den? og den? Ikke greie fordi de var lette å svare på. Til det er alt for mange merkelappet forsvunnet og hukommelsen er en sviker. Men det er svar, og andre havegjester kunne tre støttende til.

Spørsmål som Hvordan bestemmer du deg for hvordan det skal være? Og Har du en plan? er verre. Har jeg det? Plan? Eller er det helt tilfeldig? Styrt av innskytelser mens gravemaskinen jobber eller hvor trillebåren er plassert?

Jeg er en systematiker, selv om jeg roter fælt. Jeg elsker standardiseringer, selv om jeg slurver med gjennomføringen. En god logistikk er viktig for meg - jeg kan gå i frø av et hotellkoldbord der tallerknene er plassert feil og skaper ville tilstander i køen. Uten at det blir ville tilstander i køen også, forresten. Selv om jeg er helt alene ved en kilometer bord.

Nicantor Parra og Alberto Giacometti, henholdsvis en chilensk dikter og en sveitsisk skulptør, er eksempler mine forbilder. I Kolbein Falkeids ord er dette Parras devise : "Maksimalt innhold med et minimum av ord, en språkets økologi uten metaforer og litterære, retotoriske figurer og billedlige uttrykk." Det er litt av en overgang fra Chiles store sønn Pablo Neruda - som for meg er uløselig knyttet til "metáfore" etter filmen Il Postino.

I et halvt århundre

har poesien vært selve paradis

for høytidelige fjols.

Så kom jeg rekende

og bygget rutsjebanen min.

Stig på, hvis du har lyst.

Det er ikke min feil om du kommer ned

med blodig nese og munn.

(Fra Versos de salón i 1962 Gjendiktet av Falkeid)

Alberto Giacometti, sveitseren med skulpturer og tegninger som sprengte ismene på sin tid. "Man kan ikke være figurativ surrealist", sa Breton og kastet Giacometti ut av surrealistbevegelsen. For meg gjør han det samme som Parra - reduserer idéen til en kjerne. En strek som fremdeles er et menneske - eller en hund eller en kjerre. Han sa selv at målet var å ta bort alt som ikke var en del av figuren, så den sto igjen som idéen av seg selv. Tok han så bort en bit til, forsvant figuren.

"Now I must stop, besides they're closing up, one must obey the rules."

Omsatt til have betyr dette for meg at det ikke er en fastlagt plan, men prinsipper for hva haven er og skal være. Funksjonsprinsipper og estetiske prinsipper. Subjektive sådanne, selvfølgelig... Det gir en passe blanding av styring og frihet, og jeg kan se hva haven "vil". Haven skal kunne brukes, hele haven skal brukes og jeg må finne noe som gjør at man vil gå til eller se på alle deler av den - det er funksjonsprinsippet. Det subjektive estetikkprinsippet er hva jeg liker.....

Haven har tre hovedstrukturer som resten skal støtte opp om. Japanlønnen, palmesypressen og aksen fra kjøkkenhaven til vannet. De fleste legger merke til dem -iallefall trærne. Aksen er ikke så synlig, og heller ikke ferdig utviklet ennå. Noen ser hvordan haugene, treplattingen og dammen er lagt for å tilpasse seg disse hovedelementene, andre ser plantedetaljene - eller de ser ikke haven i det hele tatt-, men den fantastiske utsikten. Det er ikke bare bare å konkurrere med Oslofjorden en dag vannet glitrer.

En av havegjestene tok bilder, og har lagt dem ut i sin egen blogg - du finner den her: Snuffeldyrets hagevandring. i den bloggen finner du også to andre vestfoldhaver som var åpne sist søndag.

Tøff i tryne.... not!

2011-08-13T18:50:00.000+02:00

Dagen før dagen. Nå skal alle ugresshavers mor vises frem. Angrer, angrer. Angrer!

Denne sommerfuglen hadde funnet en favoritt

Men ingen hadde funnet denne:

Eller denne:

Men om noen finner dette stedet kan det hende at de synes det er fint :-)

Og her er det da heller ikke så verst:

Disse er iallefall gode:

Og Crown Princess Margareta, en nydelig Austinrose, den må alle like. Den dufter fantastisk!

Så det går nok bra - tross alt. Det hjalp litt dette, om en liten stund er jeg sikkert like tøff i trynet igjen! En hjelpende Cava gjør sikkert susen. På'n igjen!

For det er virkelig viktig at vi åpner havene våre! Selv om det sitter langt inne. Og det vil være mye ugress og styr her i morgen - men det er NOE fint!

1000 åpne hager på søndag

2011-08-11T22:02:00.001+02:00

Varmen forsvant. Plutselig. Men kommer på besøk fremdeles. I formiddag var det smellvarmt, men da månen viste seg frem over Bastøya ble det merkbart kjøligere igjen.

Søndag er det 1000 åpne hager i Hageselskapets regi. Jeg har meldt på Strandhushaven. Nærmest som protest mot at åpne haver nesten er blitt synonymt med Veldig Flott Hage Uten Ugress. Strandhushaven er bare én sesong gammel og er slett ikke ferdig. Store områder er bare ugress. Men noe er kommet så langt at det er lett å se hvordan det skal bli. Og noe er helt ferdig. Og litt mer blir satt i stand før søndag - med egne og andres hender! Det er noen dager igjen heldigvis, for trappen er halvferdig og den er ikke helt alene om det. Jeg synes det er mye som er verd å vise frem allerede, og andre haveinteresserte kan forhåpentligvis både få og gi litt inspirasjon.

Men det viktigste er å være med å senke listen for hvilke haver som er severdige. Jeg tror at vi trenger en haveåpenhetskultur som gjør at vi lettere kan dele havene og havegledene våre med hverandre - og andre. Jeg håper noen av de som er ute og går tur forbi, stikker innom haven min. Jeg har jo sett at mange kaster lange blikk inn, og tydelig lurer på hva som foregår. Nå er det mulig å ta en titt. Og kanskje bli litt haveinspirert. Skal vi dele denne hobbien med flere, må vi jo vise frem hva vi driver med. Og de aller fleste av oss koser oss i haver som ikke er parker, i haver mer eller mindre fulle av ugress, men som regel proppfulle av planer og drømmer og en spennende plante bak der, og en helt spesiell busk der, og treog førten nesten like varianter av en yndlingsplante. Og ikke kan vi navnene på alle heller - men vi er noen kløppere til å hjelpe hverandre med navningen!

Velkommen inn!

lykken, haven og havet

2011-08-03T17:37:00.001+02:00

Lykken er nå - og den er i haven.
Den er her når mange venner lager sommerlyder ved bordet. Når Delphi sovner under plommetreet. Når ungene overbærende kritiserer de gamle og falleferdige havemøblene som de vet jeg ikke har noen planer om å kvitte meg med før de fysisk faller sammen. Når svetten siler og støvskyen står og en meter skråning til er overvunnet. Når de tørre pottene suger til seg vannet. Når proseccoflasken er tom og promillen likevel knapt har steget. Når badegjestene blir liggende i 20 cm vann og ikke ser ut som om de har tenkt å reise seg mer den dagen. Når tomatene er SÅ gode. Når jeg stjeler en avis over gaten og kan sitte og bla i nyheter og ikke-nyheter og kanskje lese noe av dem. Når vinden stryker ut slitne tanker i sommernatten. Når jeg vet at jeg bor her.

Det er noget særlig ved lykken
man kan blive helt glad
når man møter den
men også beklemt
står stille lidt
lister sig varsomt frem
som i et minefelt
og hver gang man setter foten ned
uden at ryge i luften
glemmer man enten at nyde lykken
eller blir sur over ikke at vide
hvor længe den varer
så når modgangen endelig melder sig
er det en lettelse
for det er noget særlig ved lykken
som man ellers ikke møder
måske ligger feilen der
man kender for lidt til den
burde sætte sig mer ind i den
jeg tror det er en treningssag.

Benny Andersen (han med "om lidt er kaffen klar", vet du. Og Gerd)

Altså -- jeg trener!

Invitasjon

2011-07-28T08:57:00.000+02:00

Det er vann i den lille dammen. Tusen takk til solen og alle som var innom for å dra i damduken! Av erfaring vet jeg at det er laaaangt fra vannfylling til ferdig dam, men jeg kan se treet speile seg og vi alle får bare overse den sorte damduken fremover. Jakten på stener uten spisse kanter har startet!

I helgen får jeg besøk av havevenner. Gleder meg! Til å snakke, diskutere, få råd og dele erfaringer, til latter og sannsynligvis litt alvor også. Lørdag blir det selvfølgelig sol hele dagen, hageprat og med passende hjelp blir det grilling utover kvelden. Noen trenger dyne eller sovepose, andre sover aldri.

Er du på disse trakter og har lyst til å stikke innom for litt havefellesskap, gjør det!
Lurer du på veien eller noe annet, send meg en PM på Hagegal (Mikkel) eller på Hagepraten (Maria)

Status torsdag morgen - sannsynligvis status for fredag og lørdag morgen også -- det må da være solings- og kajakkvær, dette her??

Ikke helt havefokus

2011-07-26T06:57:00.000+02:00

Tog i Tønsberg i går. Mange, mange mennesker. Med blomster og fakler. Et protesttog mot den meningsløse volden som har preget landet siden fredag. Et tog for samhold i en vanskelig tid. Unger, ungdom, voksne, eldre. Avisen sier 15 000 av oss. Det er mange i en ganske liten by. Det gjorde godt å gå midt inne i folkemassen, være en del av insisteringen på at uforståelige handlinger ikke skal få skape redsel, men at vi skal holde fast ved vår skandinaviske linje - åpenhet og demokrati.

Jeg leser aviser og artikler på nett. Omigjen og omigjen. Er det noe nytt? Leser igjen - nei, det var ikke noe nytt. Det står ikke at det var en grusom spøk, det er sannheten jeg leser. Alle ungene er skutt, regjeringskvatalet er bombet. Detaljene fylles ut - jeg leser dem, oppsøker dem, men vil likevel ikke vite.

Det er en grå morgen. Det passer ganske godt.

Og en ny dag er i emning - kaffen er klar og det er tid for en runde i haven. Det er en stund siden den forrige.

Den tyngste dagen

2011-07-23T23:11:00.004+02:00

Å vakna, og kjenna
sitt hjarta falla
steintungt og myrkt
mot forherding...

Seint lyfter havet si bylgje,
seint rodnar skog i djuvet,
seint byrjar logane å sleikja i helvete,
seint gjeng sanningi upp...

Olav H. Hauge

Haven blomstrer som om ingenting har skjedd. Nydelige dagliljer som blomstrer for første gang her.
Rosene er plaget av regnet, men noen gjør et krafttak og sprer noen kronblad og litt duft ut som trøst.

Et skritt videre på dammen -- et teppe som skiktskille mellom jord og grus, og masse grus til drenering under damduken. Linselusen er med. Som alltid!

Milepæl!

2011-07-08T20:33:00.001+02:00

	Det har vært snekret i Strandhuset den siste tiden. Mye snekring. Tofire og terrassebord. Hengerkjøring. Materialstabling. Hvor er…. Det er en stund siden alt var i bruk sist, og det var desverre alt for mye svinn Men nødvendig verkstøy ble skaffet til veie, og oppå grusen begynte plattingen å ta form. Kantene først. Med “spiker” på 30 cm, ble kantmaterialene festet i hverandre – det er tross alt endel jord som presser på dem.
	Felt for felt ble plattingen ferdig. Og da utålmodigheten ble for stor, ble en presenning fyllt med vann der dammen engang skal komme. Nyttig test og planene fikk nødvendige revideringer.
	Endelig ferdig!

	Jeg har vunnet i Det store tantelotteriet. Førstegevinsten! En tante like hagegal som meg selv kom St. Hans og har siden gått mellom husene her og spredt glede og lykke. Bed etter bed er satt i stand – luket, ordnet og om nødvendig plantet. Det har vært kassevis av nødvendig planting. Med store smil og en endeløs tålmodighet er antall venteplanter kraftig redusert. Jeg håper hennes Strandhussommer skal vare lenge!
	Plassen som skulle ta opp arven etter Frokostplassen på Høybråten. Litt bedre utsikt her! Nå med Finn-stoler fra nyttårsraidet og Finnbord fra et tidligere lykketreff. Jeg trenger fremdeles puter – det er uendelig med muligheter for feil størrelse på puter!
	Ripsen er moden! Allerede! Spist med vanlijeis i dag.
	Beddet rundt i oppstammede sypressene ble laget i fjor. Med nedgravde knekkheller for å kunne kjøre gressklipperen inntil. Nå er knekkheller en saga blott. Beddet er utvidet, og stener som kom opp fra jordens indre da vi gravde, dekker kantene. Det svelget unna en god del planter, og det er ennå plass til flere.
	Den nydelige, store, røde japanlønnen er i ferd med å komme til sin rett. Hvitgrågrønne bunndekkere skal fremheve den, håper jeg. Ulike Lamium, Pulmonaria og Heuchera har fått plass under den. Med tiden skal de også dekke jordkanten bak. Speil foran, grått under og fjorden bak – det er planen. Det kan selvfølgelig gå dit hanen sparker!
	Ventebeddet i full tante-mundur! Aldri har det vært finere. Selv om vi har hentet en strøm av planter derfra. Alle burde hatt et slikt bed – det er gull verd!
	En lilje slo seg ut i går. Enten fra Madeira eller fra Estland. Lappen var desverre uleselig, men jeg skjønner hvorfor den fikk være med i kofferten!
	Plassen under plommetreet blir mer og mer brukbar. Og brukt. Steinfrukttre! Teglsten i blå tråd tvinger grenene ned og ut, og på sikt blir det et parasolltre. På varme dager er det litt skygge og “kjølig” på gresset. Og solen holder lenge der også. Lunsj for Damene i dag.

Det var en deilig, deilig dag

2011-06-29T22:58:00.001+02:00

Besøk i Strandhuset nå om dagen. Og full fart fremover. Selvdrevne gjester som ordner opp med bed og drivhus, planter i bed fra bortgjemte potter og unner seg en strekk i solen. Og en kaffe og en limonade i ny og ne.

Det blomstrer i de beddene som ble laget i fjor. Mari har tatt bilder - her av et rosebed. Innimellomplanting av digitalis tok kanskje litt overhånd... og den blå Campanula persicifoila'en - fagerklokke - kom opp midt i en rose. Den er så nydelig at jeg bare må la den stå - og håpe at rosen kommer et annet år.

Og så ble det middag

Det er gamle skuggar

du syng for,

Skugger av

deg sjølv.

Ufødde syner trugar

din dag, -når

skal du gjeva

dei liv?

Enno er det tid,

meiner du,

-graset er enno

grønt.

Det kan bli en spennende høst. Jeg håper det er riktig at det er tid. For det er utvilsomt grønt :-)

Lilla, lilla og litt sommerfarget

2011-06-14T21:59:00.003+02:00

Klematisene Crystal Fountain og den lettere svulstige Josephine kjemper om oppmerksomheten i beddet ved verandaen i dag.

I sydbeddene er det alliumtid fremdeles. Purple Sensation har vært fantastiske, om ikke sensasjonelle, men er nå litt på hell. Gigantheum er fremdeles knopp, men de flotte Alliumene med store stjerner er på sitt fineste akkurat nå. Det er varmt, 22 grader i skyggen midt på dagen i dag, det går ganske fort med blomstringen. Heldigvis blir hodene stående igjen - like flott i formen som i sine lilla glansdager.

Geranium. Storkenebb. I ventebeddet blomstrer de om kapp, men også litt overalt ellers. Dette er et lite utvalg av de som blomster i dag. Jeg telte over 30!

Etpar oppdateringsbilder fra Den Store Gravingen også:

Bunnen er jevnet, stener er raket frem og trillet bort, duk er lagt på og singel er hentet og spredd utover. og vi har såvidt begynt å finne ut hvordan dekket skal være. Det er mange muligheter. Men hittil er vi venner. Svillene til bakveggen er lagt nedi sånn forsøksvis. Jeg trenger en motorsag, gjerne med litt dårlig kjede - bare nevner det..

Det er Lilla-dag på Moseplassen. Derfor dette fokuset på alle havens lilla blomster (iallefall de som både er lilla OG ble noenlunde skarpe på bildet) Jeg sender herved Frøken Krystall til Moseplassen

Himmelsk igjen

2011-06-10T17:22:00.001+02:00

Ensam såsom aftonstjärnan
själen i sin mörka rymd
brinnar i oändlig klarhet
över värld av skuggor skymd.

Runt kring henne stjärnehärar,
dolda riken, evighet.
Ensam såsom aftonstjärnan
som om ljuset allting vet.

Pär Lagerkvist og vinterens store måne

Bidrag til Petunias Himmelsk fredag 10. juni

Bortreist sommerhelg

2011-06-06T13:14:00.000+02:00

En lang helg, med fantastisk vær. Vi har bekjempet naturen med maskinelle midler. Tungt og arbeidskrevende, og det hjalp lite at flere av maskinene var lite samarbeidsvillige. På tur hørte vi fjerne sauebjeller - JAAA til sau (nei til ulv).

Resultatet fra turen er plassert askebøtten på trappen. En rolig stund med kaffe og hagebøker før resten av huset sto opp.

Hjemme ventet en overgrodd have og tørre potter. Selv om sønnen har vannet, er det litt småkrise både her og der. Det er foreløpig ikke meldt om dødsfall.

Stemorstid. I potter og krukker. Og desverre fremdeles i kasser. Jeg har sådd i år. Mange ulike. Egne og andres frø. Noen har navn, andre kommer fra frøblandinger, som Anne mix og andre mixer.

Den lille, mørke heter Bowles Black, de lyseblå som blir hvitere etterhvert heter Sorbet - Yesterday, today and tomorrow. Og de rødgyldne heter Mulberry. De er årets favoritt.

Jeg fikk ikke fanget alle - når inpirasjonen kommer og duskregnet gir seg, kommer de andre også.

Dugnadshelg gjennomført - avdeling for jord og stein

2011-05-22T21:49:00.002+02:00

I våres var det litt planlegging på gang. vedkubber (av thuja!) er lagt opp for å få et inntrykk av hvordan en avdeling av haven kunne gjøres. Og det er forsiktig spadd vekk litt torv for å vise en mulig dam. Jeg har begynt å legge jord og torv bak Magnoliaen - det er starten på en "ås".

Forrige helg. Det er blitt grønt og fint. Masse plen. Men ingen bruker den - vi setter oss aldri ned, det føles litt som en prærie med god utsikt.

Det ER skummelt å ta hull på plenen. Men nå er vi i gang. Alle buskene langs muren er plassert i hengeren og fjernet - thuja, krypeiner og mengder av spirea. Jeg brukte en evighet på buskene foran verandaen - den lille gravemaskinen brukte 5 minutter på like mye...

Hullet vokser. Steinhaugene vokser. Steine r gull - og jeg er i ferd med å bli rik!

Hullet vokser ennå mer. All massen legges fremdeles over den lille åsen nedenfor den oppstammede sypressen.

Her er vi kommet til veis ende. Terrasseplassen er grovgravd i hele den planlagte størrelsen, og det er gravd ut til dam nederst mot den røde, japanske lønnen. Det er blitt "åser" på begge sider av lønnen.
Og området som var vist med thujakubber på det første bildet, er grovplanert flatt.

Vi er matte og slitne nå - hele dugnadsgjengen. Noen ble til middag - men nå er vi spredt til diverse sofaer og bilseter rundt i Sør-Norge. Tusen takk for all hjelp!

Rett før det braker løs

2011-05-19T22:52:00.000+02:00

Dette er en statuspost. Sånn ser det ut i kveld.

Vi har hentet terrassebord og litt 2x4. Både tynne, smale og tykke, brede. Og smålekter til å lage ruter av. En tur til, så har jeg nok handlet det vi trenger, men det spørs om jeg rekker det i morgen.

Jeg har lagt ut noen terassebord for å ha noe å starte med når sisteplanleggingen skal gjøres i morgen formiddag. Høydeangivelsene mangler, men kommer! Jeg har kjøpt vannvater! I morgen klokken 16 eller så kommer gravemaskinen. Gjett om jeg gleder meg.

Gjerdene har nabodamen klaget på til kommunen, og de skal reduseres litt i høyden. Og det skal bygges litt flere meter, så Delphi får tilgang til mer av haven. Det blir bra!

Plankene på nå-bildet tilsvarer drømmebeddet på bildet her. Og det lille (og fremdeles midlertidige) grønne gjerdet skal flyttes så det ikke deler langbeddene i to.

Men de største endringene vil komme foran huset. Foran i betydningen "mot vannet". Hull til dam, bygge "ås", grave ut til platting, og høyne nivået i den nye Bøkehaven. Jeg kan knapt vente nå! Kameraet skal være med i hele helgen - jeg håper iallefall jeg husker å ta bilder.

Kubjelletur

2011-05-18T22:19:00.001+02:00

En vanlig onsdag.
Med kaffe og frokost i haven

En onsdag så vanlig som en onsdag kan bli 18. mai for damer som nesten har glemt at de engang gjennomførte 17.mairølpefester.
En øy i Vestfoldskjærgården.
Og pittelitt regn.

Og kubjelleblomstring (Pulsatilla pratensis) med marihåndakkopagnement (Dactylorhiza ?).
Og strandkål.

En aldeles strålende tur.

Alle bildene blir større om du klikker på dem.

Hva er mennesket i naturen?
Et ingenting i forhold til uendeligheten,
et alt i forhold til tomheten:
et midtpunkt mellom ingenting og alt.

Blaise Pascal

Dramatisk vær

2011-05-15T21:56:00.002+02:00

Utsikten mot Borrevannet var overveldende på vei hjem i kveld. Jeg måtte stoppe og ta etpar bilder med gamle-Ixusen

Vel hjemme ville fjordshimmelen konkurrere, og bruker månen som gjestestjerne

2011-05-11T18:23:00.001+02:00

Eg merka våren i dag

Osane blenkte rundt landet.

Millom ljoslegga bjørker

var fura byrja å ande.

Stig sol, og lokk utfor vegg

kvart frosne barn!

Og eg vil gløda i solavlen

kalde jarn.

Vårkjenning, Olav H. Hauge

Tidlig sommer

2011-05-09T20:51:00.000+02:00

På skogtur i dag luktet det godt. Usedvanlig godt. Og plutselig sto de der - utsprungne liljekonvaller. Det er til å bli målløs av, denne eksplosjonsårstiden.

Inspeksjon og bekjennelse

2011-04-27T14:00:00.000+02:00

Turene i haven har ikke vært godt nok planlagt. Jeg har fått med meg kaffen nå og da, men ikke kamera. Dårlig konsentrasjon for tiden får ta skylden, men i dag ble Nikon med.

Mye har skjedd - plenen er grønn og buskene har små blader. Mer og mer titter opp av jorden. Mest kløver, kjerringrokk og skvallerkål. Det er heftig luking og jordbortkjøring disse dagene. Men en og annen edelspire kommer også.

Under presenning og to lag Glava lå denne i vinter. Stor var skuffelsen da alle bladene var råtnet da den ble pakket ut. Men Rocambole var ikke død, som det står de i gamle, franske krimbøkene! Gunneraen kommer med blader. To over bakken, og et tredje er på vei. Opp fra de døde - Påske er fine saker!

Høstens løker kommer. Krokus i plenen er ikke det lureste i kombinasjon med leken hund, og kommer ikke til å bli gjentatt (dokumentasjonen var ganske trist og vil ikke bli delt) Men botaniske tulipaner er flotte saker, og i det gule beddet er Narcissene i full sving.

Oppmerksomheten blir desverre trukket mot "områder med potensiale". Det er mange av dem, og her er noen:

Mellom drivhuset og Time-share-bua er det kaos. Noe skal kastes, noe skal flyttes, og noe skal bare ryddes. Kanskje det blir en sitteplass i løpet av sommeren?

Flate haver roper om terrengendringer. Her kommer en "ås". Planen er at den skal bli 2-3 meter høy og gå nesten bort til kajakkene. Den roper på en minigraver.....

Nedenfor Time-share'en skal det bli en plass med teglstensgulv. Stenen er på plass rett utenfor gjerdet, duken også. Men "noen" har ikke rettet opp grunnen, har heller ikke ryddet vekk skiferen og ikke hentet stenmel. Bortsett fra de smådetaljene, er plassen nærmest ferdig :-)

Ut og luke mer
Kjøre bort et lass til
Og kanskje vanne litt?

Ha en fin dag i din have - og i din sol!

Den Store Månen

2011-04-25T21:53:00.000+02:00

19 mars. Det er en stund siden. Over en måned. Det sier mest om hvor fort tiden går. Eller hvor treg jeg er. Eller at det skjer så mye som skal inn på lite tilgjengelig tid. Men den store månen var her. Og kommer ikke igjen før om 18 år. Det var en voldsom opplevelse.

Om den store månen

Frøken Kiachta - en rabarbra fra Strandhuset

2011-04-13T22:14:00.001+02:00

Det er ikke mange dagene siden det lå tynne islag på vannet om morgenen.

Måkene fikk skyss med isflak som sakte drev forbi.

Sneen har forsvunnet fra gresset. Litt og litt, ikke plutselig i løpet av to dager som i fjor. Det er spennende på en annen måte. Jeg vet hva som er her. Iallefall hva som var her i høst. Spenningen knytter seg til om løkene kommer og blir som jeg drømte om. Om rosene har frosset mye ned. Om Gunneraen har overlevd.

Det er en enslig skarv som har kommet tilbake. En trekkskarv. Svanene er mange. Og ivrige til å lette og lande. Touch and go.

Våren vokser i haven. Jordbærrabarbraen kom tidlig med knallrøde blader. I løpet av noen dager har den vokst til et vidunder av rosa og grønt.

Primulaen var den første i blomst i år. Jeg trodde jeg hadde flyttet alle til primula- og dagliljebeddet, men denne lille nydlingen sto igjen i ventebeddet og nøt godt av sol og sand.

Dagens rabarbra sendes herved av gårde til Moseplassens April-missekonkurranse

Fotoglede - hos Petunia

2011-04-04T15:47:00.002+02:00

Noen ganger når jeg går tur føler jeg at jeg går i en tegneserieverden. Dette lysthuset ga meg en sånn følelse i forrige uke. Det er litt for rett, litt for riktig i fargene, litt for nymalt. Litt tegnet... Kanskje fordi resten av byen var ganske nedslitt og malingflekket.

Men kameraet med kan tegneserieverden gjenskapes når som helst. Huset ligger i Haapsalu, Estland.

Mandagstema. Likhet

2011-03-21T21:10:00.001+01:00

I forrige uke ble jeg gjort oppmerksom på Petunias HIMMELSK på fredager. Og jammen hadde hun ikke en mandagsbildesamling også. Jeg slenger meg med på den også.

Siden det er en haveblogg jeg har, er jeg heldig som har noen gitte begrensninger i tolkningen av Likhet. Det gjør det løsningen konkret. Og enkel. Lettvint.

Vinter og sarte pastellfarger. Det er kaldt, men likevel fristende. Iallefall for meg.

Men likheten hylles inn i mørket. Det samme mørket som man er redd for. Kanskje især når man er på steder der både venner og fiender truer med fly og bomber når mørket faller på.

Mitt mørke er bare i min egen have.

Himmelsk hos Petunia

2011-03-18T09:42:00.003+01:00

Ny i det Himmelske. Men har uendeligheter av himmel utenfor vinduene. I dag er himmelen tung grå med snedriver i. I morgen er den sikkert rosa, orange og blå igjen. Det blir ikke kjedelig med himmel. Aldri!

En båt ligger og venter på å få losse på Slagentangen, og ser ut som et lite bål i natten.

Ligner vinter, men lukter vår

2011-03-16T07:49:00.000+01:00

Vær- og førerapport 16. mars:

Det blir tidligere og tidligere. I dag kom solen opp lenge før syv. Varm og oransje kom den opp nesten ved Moss. Rett bak de flate øyene som jeg aldri husker å sjekke hva heter. De siste dagene har lavvann vært lavvann - med sanden synlig og alle stenene. Jeg har savnet dem mens de har sovet under sneen og isen.

Kuldegrader igjen i natt. Det knaste i sneen da Delphi løp ut i morges. I går kveld gikk hun gjennom. Så det er ikke mange dagene om å gjøre nå. Håper på røde grader hele døgnet snart.

Ingen stylterotter oberservert siste søgn, mot 4 dagen før. Tilfeldig? Forhåpentligvis ikke.

Det er meldt kuldegrader hele dagen ved Mariholtet i dag. Jeg, venninnen og trekkhunden skal unne oss Solløypa i Østmarka i dag. Lange vann mellom åsene. Matpakke utenfor en tom hytte eller kanskje på et tørt berg. Kanskje er det blitt et lite rødskjær i bjerkene. Det kribler i maven - jeg gleder meg! Ingen sak å dra på langtur når Delphi er med.

Jeg ønsker alle en god dag i solen

Kan ikke vinne hver dag

2011-03-09T10:11:00.001+01:00

I dag var det ikke sol.
Det blåser.
Det regner.
Det sner.

Kanskje det blir vår igjen en annen dag.

Delphi er også litt bekymret for utviklingen. Da er vi to....

Ønskesommer

2011-03-01T13:15:00.002+01:00

En sommer kommer. Selv om sneen er ganske dyp, og YR ikke er særlig pålitelig i sin melding om syv varmegrader og sol. Denne tilstanden er til enhver tid to dager frem. Men vi holder ut!

I år gleder jeg meg til en have som er litt mer havete enn i fjor. I fjor var første sommeren her, og det meste handlet om å fjerne thuja og andre buskvekster. Jeg drømmer om den siste sommeren i den forrige haven - den var da fire år gammel og mye var kommet i orden. Det lille drivhuset i plast arvet jeg etter Herr Jahren da han avanserte til større have og større drivhus. Dette drivhuset døde desverre i julen 2009, og har siden oppnådd kultstatus.

Forestill deg en passe varm dag, en passe kald hvitvin og en kald vind. I sånne situasjoner var drivhuset gull! Alle tre fikk plass i sengen: jeg, bikkja og boken! Rosene som står til driving ble satt i jorden da de truet med sultestreik og byttet ut med tomatplanter. Kald hvitvin og varme tomater er en delikatesse!

Klart jeg gleder meg til kryptimianen finner seg et nytt sted å bo også. Jeg fikk med meg noen, og kjøpte noen flere på salg i høst. De må bare få et gulv å gro på. Klikk på bildene, så blir drømmene klarere. Og større. Og bedre.

Jeg gleder meg til å høre en bekk risle over steinene. Jeg hører og lukter saltvannet her i haven, men en liten bekk er noe annet. Kanskje det må drømmes over en sommer til, men drømmer går sjelden ut på dato.

Og rosene! Alle de små flyttede rosene som står rundt i haven. Alle kom jo i jorden, selv om mange levde på bar rot en hel sommer først. Neppe det beste utgangspunktet, men i drømmene vil de alle bli frodige og blomsterrike. I juni. i juli. I august.

Moseplassen har også denne måneden konkurranse, Denne gangen er temaet sommerdrømmer. Har du en sommerhavedrøm så vet du nå hvor du kan dele den med flere.

Enda en plantegalskap

2011-02-24T19:36:00.001+01:00

Denne gangen et medlemskap. I Blomstervenners Klubb. Grunnlagt i en fjern fortid, det vil si på femtitallet, av en pionér i norsk hageverden. Norsk hageverden er jo ikke så stor så det er ikke plass til så mange pionérer, men Herr Olaf Bille var en av dem. Pionér en vel en passende tittel på en blomstervenn!

Min kjennskap til Herr Bille var ikke stor før jeg i ettermiddag fant Blomstervenners klubb på nettet. Jeg har bare vært borti ham i én sammenheng før: Billes legat. Et sted man kan søke om penger til dette og hint - dog begrenset til hagerelevante aktiviteter. Legatet administreres av Hageselskapet og har følgende formål: "å påskjønne utført innsats for blomsterhagens utvikling, samt å medvirke til at arbeid for denne utvikling kan gjennomføres." Noe å tenke på, om man har en ildsjel i sin hagenærhet?

På Hagepraten kom jubelmeldingen om at Blomstervenners klubb skal ha besøk av Helen Dillon i mai. Mer konkret: 2. mai i Vestre Akers menighetshus. Klokken 1930, står det. Jeg gleder meg allerede. Om noen vil sitte på, går det bil fra Horten...

Men jeg ble litt nysgjerrig på denne Bille. Her er det jeg fant i løpet av en liten søketime:

Olaf Bille: Gunnera og biskop Gunnerus (Blyttia - bind 29 fra 1971)
Olaf Bille: Våre hageblomsters historie Tanum 1959 (på Skiens antikvariat) Solgt til damen i sort!

	Bille, Olaf: Blomsterdyrking som hobby. Praktisk håndbok for hage-eiere Med 33 fargebilder på plansjer og 50 illustrasjoner i sort-hvitt. 1954. 189 sider. Innbundet. Vareomslag med revne.	Kr 100,00

47823	Bille, Olaf: Vår modernistiske lyrikk. En kritisk studie Lutherstiftelsen/Sambåndet, Oslo 1973. Orig. bind. Ubetydelig slitt. Vareomslag med rifter. 98 s.	Kr 70,00

Begge disse bøken ble bestilt på Bokloftet

Fysisk hage og lyrikk-kritikk utgitt på Sambandet (det står sambåndet - men det er vel en feil). En allsidig mann, denne Bille.....

Jeg lette gjennom et utall norske, tyske og engelske treff på antikvariater, men det dukket ikke opp flere nye titler. Jeg fant ikke noe mer på NLM heller - men han er neppe aktiv i dag, den gode Herr Bille. Wikipedia var taus, og jeg har kastet mitt gamle papirleksikon.

Ettermiddagen har resulteter i tre bestilte bøker, og en utilfredstilt nysgjerrighet. Jeg skal nok spørre meg litt mer for - etterhvert. Om ikke noen kan utfylle for meg....

Ser du sola, du Ola...

2011-02-23T22:09:00.000+01:00